Tysklands historie begynner med de germanske stammene som slo seg ned i området, og som etter hvert ble underlagt Romerriket. Da dette kollapset, ble de romerske områdene i Vest-Europa til Vestromerriket, men opp gjennom århundrene og gjennom middelalderen ble landområdet delt om i mange hundre småstater. Det var ikke før napoleonskrigene at foreningen av disse småstatene tok til, en prosess som ikke var ferdig før i 1871, da en rekke tyske småriker forenet seg og ble til det tyske keiserriket. Dette riket varte bare frem til 1918, da keiseren Vilhelm II måtte abdisere etter nederlaget i første verdenskrig, og ble etterfulgt av Weimarrepublikken. Republikken prøvde men feilet i å etablere et liberalt, demokratisk regime, som i stor grad skyltes de økonomiske problemene og kaoset som oppstod etter krigen. I dette kaoset klarte nazistene å ta makten. Nasjonalsosialistene fikk orden på økonomien og gjenreiste tyskernes selvfølelse, men dette gikk på bekostning av jøder og andre minoriteter, og nazistene med Hitler i spissen innledet som kjent andre verdenskrig.

Etter krigen hadde Tyskland ødelagt seg selv og store deler av Europa, og denne gangen hadde de bare seg selv å takke. Landet fikk et enormt flykningeproblem med millioner av tyskere som strømmet fra tidligere tyske områder som naboland hadde overtatt, og økonomien lå nede for telling. Kontrollen over Tyskland ble delt mellom seierherrene, og ble delt inn i fire sektorer som ble kontrollert av henholdsvis Storbritannia, Frankrike, USA og Sovjetunionen. De tre første valgte å sammenslå sine sektorer med Bonn som hovedstad, og dette ble kjent som Vest-Tyskland. Den sovjetkontrollerte delen ble Øst-Tyskland med det delte Berlin som hovedstad. Tyskland havnet dermed på hver sin side av Den kalde krigen, og ble ikke gjenforent før i 1990.

Vest-Tyskland klarte å reise seg etter krigen og ble et av Europas mest fremgangsrike land, og en betydelig økonomisk maktfaktor. Øst-Tyskland klarte seg ikke like godt, og selv mer enn to tiår etter gjenforeningen ligger de tidligere sovjetkontrollerte områdene fortsatt noe etter i utviklingen.

Den stereotype tysker er flink og effektiv, men kanskje noe stiv og ordknapp. I kontrast til dette er riktignok den øldrikkende tysker i lederhosen som tar seg en trall til tysk hornmusikk. Tysk kultur er kanskje mer mangeartet enn man skulle tro, og skillet går lengre tilbake i tid enn bare mellom tidligere Øst- og Vest-Tyskland, men også mellom Nord og Sør og alt i midten. I denne guiden vil vi ta for oss de forskjellige delene av Tyskland, og noe av hva som er verd å se.

Nord-Tyskland: Flatt slettelandskap. De nord-frisiske øyene og Helgoland. Kiel-kanalen. Fint å feriere ved kysten. Lubeck: gammel middelalderby - en blant flere hansabyer langs nordkysten. Ikluderer også Bremen og Hamburg, selv om disse ligger litt inn i landet. Sykle langs Kiel-kanalen.

Vest-Tyskland: Köln: En av de mest liberale byene i Tyskland, med en årlig pride-festival, og ellers alt du kan forvente å finne i en europeisk storby. Flott domkirke. Aachen: litt mindre by, mest kjent for sin katedral som er den eldste i nord-Europa, og det siste hvilestedet til Karl den store.

Rhindalen: Vakker natur langs Rhinen. En rekke gamle slott og ruiner, koslige, gamle byer, båtturer på elven, vingårder og vinsmaking. Den midtre delen er den vakreste.

Øst-Tyskland: Utenfor Berlin en rekke gamle slott, mindre byer og landsbyer med bykjerne fra middelalderen,

Harzfjellene: fint for fotturer. Nord-Tysklands høyeste fjell Brocken 1141 moh (Bloksberg. Siden senmiddelalderen heksenes samlingssted). Det går også et damlokomotiv opp til toppen. Mange hyggelige små byer å overnatte i, enkelte spa-byer.

Dresden: 75 % av gamlebyen ble ødelagt av bombing, 30000 mennesker ble drept. Mye har blit bygget opp igjen, men få byer har så tydelige spor etter krigen.