St. Petersburg (russisk: Санкт-Петербург, kort Питер («Piter»)), tidligere kalt Leningrad (Ленинград, 1924–1991) og Petrograd (Петроград, 1914–1924) ligger i det nordvestlige Russland i Finskebukta. Byen ble grunnlagt av Peter den store i 1703. Den er Russlands nest største by (Europas femte største) med 5,2 millioner innbyggere.

Byen regnes som landets kulturhovedstad, og var Russlands hovedstad mellom 1712 og 1917. St. Petersburg er administrasjonssenter for Leningrad oblast.Byen har mye handel - der havnen spiller en viktig rolle - samt mye forskjellig industri. I tillegg er det mye turisme.

Sammenliknet med byer flest blir St. Petersburg nærmest som en baby å regne, med sine knappe 300 år (byen feiret 300-års jubileum i 2003). Til tross for dette har den tidligere hovedstaden i Russland en rikholdig og variert historie å vise til. Selv de eldste byer vil ha problemer med å måle seg med denne.

Byen ble opprinnelig bygget av Peter den Store ved deltaområdet til elven Neva, og målet var å holde svenske okkupanter ute. Men den vokste raskt til å bli en svært betydningsfull by, til tross for sin lite gunstige beliggenhet midt i et myrområde. Takket være nøye planlegging, enorme pengesummer og dedikerte arbeidere klarte tsaren å realisere drømmen: Å bygge en toppmoderne metropol som kunne overgå alt i Europa. Beskjedent nok oppkalte han byen etter seg selv, og gjorde den til hovedstad i stedet for Moskva i 1712.

Byen har klart å beholde sin gamle storhet, til tross for at den i de siste 100 år har fått endret navn tre ganger, vært beleiret av nazistene i 900 dager og mistet statusen som hovedstad. Slik en turbulent historie har naturlig satt sine spor. Etter andre verdenskrig lå byen i ruiner, men restaureringsarbeidet har vært vellykket i denne mest europeiske av alle russiske byer.

Byen har tradisjonelt vært et sted for kunstnere og intellektuelle, slike som Dostoyevsky og Shostakovich, og for besøkende kan det utarte seg til å bli en kulturell orgie. Det kan være vanskelig å vite hvor en bør begynne blant samlingen av praktfulle barokkbygninger og strålende katedraler. Prins Menshikovs hollandskinspirerte slott, ”Frelseren på blodet”-katedralen samt Peter Paul-festningen er blant tingene som skriker etter din oppmerksomhet.

I Hermitage-museet kan du bokstavelig talt tilbringe dagevis med å vandre rundt blant de store kunstnernes verker, utvilsomt en av de mest imponerende kunstsamlingene i verden. Hver kveld kan man nyte en ny ballett- eller operaforestilling i byens førsteklasses teatre.

Selv om mange turister velger Moskva fremfor Russlands nest største by, har et økende antall utenlandske besøkende nå fått øynene opp for de utallige rikdommene byen har å by på. Sannelig en drømmenes by.

St. Petersburg er på flere måter unik. Til forskjell fra andre russiske byer, var St. Petersburg ideen til en ekstraordinær person – Tsar Peter ”Den Store” – og ikke et resultat av historie, handel eller krig. På grunn av dette er byens arkitektur og stil mer konsekvent og gjennomført. I noen områder av byen har storheten bleknet noe, men følelsen av russisk egenart og karakter er her og kan tjene som den perfekte introduksjon til Russland.

Verdt å få med seg:

Legg merke til at de fleste attraksjoner koster mer for utenlandske turister enn for russere. Prisene som gjengis her er for internasjonale turister.

Vinterpalasset og Hermitagemuseet (Eremitasjen). I dag finnes det ikke lenger noen synlige tegn etter Peter den Stores eget palass. Det ligger i dag innenfor Vinterpalasset, bygget på bestilling fra den unge tyske prinsessen med navn Sophie av Anhalt-Zerbst.

Gjennom giftermål ble Sophie selv forvandlet til den russiske keiserinnen Katarina II – Katarina den Store. Hvis en overvinner køen (opp til en time i høysesongen juni - september) blir man dobbelt belønnet. Da får du nemlig inngang til både det som tidligere var keiserlig palass i Europas mektigste imperium, og stedet for verdens kanskje rikeste skattkammer av et kunstmuseum; Hermitagesamlingen.

Samlingen økte først jevnt i omfang takket være gaver fra utenlandske makter og hjemlige adelsmenn som ønsket velvilje. Den russiske revolusjon i 1917 førte til at mange kunstverk ble ”frigjort” fra russisk aristokrati, og samlingen ble da virkelig stor. Vinterpalasset ble så brukt til å vise kunstskattene til ivrige arbeidere. Som det overlegent beste kunstmuseet i landet, har Hermitagemuseet stor prestisje, og mange berømte gjenstander har funnet veien hit. Blant de mest kjente er skytiske gullstatuer funnet i Sibir, en fantastisk skatt fra en sivilisasjon hvis historie vi vet lite om.

Det er vanskelig å vite hvilke superlativer en skal bruke for å beskrive Hermitagesamlingens omfang, og selv bare de middels interesserte vil vurdere å ta flere turer hit.

Adresse : Inngang for individuelle besøkende fra Dvortsovaya Naberezhnaya 34 (ved elvebredden).
Telefon : +7 (8)812-571-8446
Åpent : Tirsdag - søndag kl 10.30 - 18.00. Utvidet åpningstid om sommeren.
Adgang : 350 rubler voksne, gratis for barn (2007). Tillegg for å se de skytiske gullgjenstandene: 300 rubler (begrenset antall billetter tilgjengelig hver dag).

Generalstabens hovedkvarter. Det massive Vinterpalasset og Hermitagemuseet har kun plass til å stille ut halvparten av sin totale samling. Dette til tross for at fire andre palasser også stiller ut deler av den. Derfor har det vært diskutert å gjøre den imponerende bygningen som nå hører til generalstabens hovedkvarter – vendt mot Vinterpalassets seremonielle inngang – til et anneks tilhørende Hermitagemuseet.

Disse planene er foreløpig lite konkrete. I mellomtiden forblir generalstabens hovedkvarter et arkitektonisk høydepunkt som kan nytes fra utsiden, ikke innsiden.

Den gigantiske Aleksandersøylen midt på Palassplassen er til minne om det berømte felttoget mot Napoleon Bonaparte i 1812.

Menshikovpalasset . Peter den Stores rolle i opprettelsen av byen gikk langt utover det å beordre den bygget. Han satte seg ned og tegnet kart over gater og kanalnettverk personlig, sammen med sin gode venn prins Menshikov. De var bestemte på å flytte Russland rett fra det 15. til det 18. århundret. De kom fram til at alle bakstreverske russiske tradisjoner (selv skjegg) skulle gis opp til fordel for de siste motene fra Europa.

Menshikovpalasset er et betegnende eksempel på den filosofien. Det er bygget i hollandsk stil, elegant og kontrollert, og dekorert med importert Delft-porselen fra Nederland. Det ble også gjort klart for andre adelsfamilier at det ikke ble forventet at de skulle bruke like mye penger på palasser i den nye hovedstaden. Først senere ble det klart at Menshikov hadde brukt statskassen til å bekoste hele byggingen av sitt palass.

Adresse : Universitetskaya Naberezhnaya 15. Telefon: +7 (8)812-571-3465
Åpent : Tirsdag - lørdag kl 10.30 - 17.00.
Adgang : 350 rubler (2007), i tillegg 300 rubler for guidede turer rundt i museet.

Peters Kunstkammer . Når du først er på St. Basils øy burde du ikke gå glipp av Peter den Stores kunstkammer. Byen består faktisk av 22 større og utallige mindre øyer, men moderne asfaltering skjuler mange av mellomrommene.

Her finner vi Peters private samling av kuriositeter – blant dem noen av naturens skumle avvik: Tohodede hunder, deformerte barnefostre og andre ”avskyeligheter”. Før i tiden ble nylig ankomne, offisielle besøkende tatt med på omvisning her – for å teste nervene deres.

Adresse : Universitetskaya Naberezhnaya 3. Telefon: +7 (8)812-328-1412.
Åpent : Tirsdag - søndag kl 11.00 - 17.45 (stengt siste torsdag i hver måned).
Adgang : 200 rubler (2007).

Utstillingen ble senere tatt over av det nærliggende zoologiske museet. Museet har i tillegg til et stort antall utstoppede pingviner, også sibirske mammuter: De ble gravd ut fra permafrosten ved elven Lena.

Adresse : Universitetskaya Naberezhnaya 1. Telefon: +7 (8)812-328-0112.
Åpent : Daglig kl 11.00 - 17.00.
Adgang : 200 rubler (2007).

Båttur på kanalen. Peter den Stores opprinnelige plan for byen var å gjøre et nettverk av kanaler til transportårer, i stedet for gjørmete og oppkjørte 1700-talls veier. Forbildet var Amsterdam, og kallenavnet ”Nordens Venezia” blir noe misvisende.

En båttur på kanalen er nærmest obligatorisk i sommerhalvåret siden mange av de mektige bygningene er laget slik at deres mest imponerende fasade vender mot vannet. Det er mange båtførere her, og priser og medgjørlighet går ikke alltid hånd i hånd (og få om noen tilbyr kommentarer på annet enn russisk).

Den vennligste servicen finner du ved skiltet “ Den gamle gallion ” (som altså ikke er navnet på båten du reiser med) ved Anichkovbroen. På den andre siden av broen finner du noe dyrere og litt mindre høflige båtførere.

Den fineste ruten og mest for pengene får man med mer beskjedne båter som går fra skjæringspunktet mellom Moikaelven og Nevsky Prospekt. Ingen tilbyr forfriskninger i løpet av den 1,5 - 2 timer lange turen, ta med dine egne pluss litt solkrem hvis det er sol og vakkert vær. Prisene begynner på 150 rubler per person, avhengig av hvor grådig båtføreren er.

Fra 80 dollar og oppover kan du leie en liten motorbåt og egen kaptein (man trenger lisens for å kjøre båt her). Spør ved ”Den gamle gallion”, men husk på at bare større båter kan navigere trygt på elven her.

Sesong : Omtrent mai - september (isflak kan forhindre trygg kjøring på andre tider av året).

Russiske statlige historiske museum . Mens Hermitagemuseet stort sett er viet vestlig kunst, finner vi her hovedsamlingen for de store russiske kunstnerne. Disse verkene finner sjelden veien utenlands, en må sørge for å få det med seg mens en er her.

Selv om verkene til Vrubel, Aivazovsky, Venetsianov og andre ikke er så kjente utenfor Russland, er dette en fantastisk samling. Mye av grunnen skyldes det rike utvalget av malerier fra den fremste portrettøren i overgangen mellom det 19. og 20. århundret; Repin. Hans gigantiske maleri av parlamentet viser oss en bekymret Nikolaj II og hans ministere, kun kort tid før de alle skulle bli forvist, fengslet eller henrettet.

Som med Hermitagemuseet er det meste av denne samlingen utstilt i et tidligere slott; Mikhailovskyslottet , designet av den italienske arkitekten Rossi. Men dette åpnet mye tidligere, og ble gjort tilgjengelig for publikum i det 19. århundret.

Flere kunstverker som tilhører museet er utstilt i de nærliggende Stroganovslottet, Michaelpalasset og Marmorpalasset.

Adresse : Mikhailovskyslottet, Inzhenernaya 4. Telefon: +7 (8)812-595-4248
Åpent : Mandag kl 10.00 - 16.00, onsdag - søndag kl 10.00 - 17.00 (siste adgang er en time før stengetid).
Adgang : 300 rubler voksne, 150 for barn (2007).

Oppstandelseskirken (Собор Воскресения Христова), er et minne om stedet hvor den progressive og reformvennlige tsar Alexander II ble drept av anarkister, misfornøyde med landets sakte utviklingen. Hans sønn Alexander III ivret for å slå ned på alt av liberalisme og anarki i Russland. På det viset satte han liv i motbevegelsen som skulle komme til å jage ut og drepe hans arving, Nikolaj II.

Alexander III fikk også bygget en spektakulær katedral. Den gikk imot europeiske trender og favoriserer en mer mytisk, tilbakeskuende russisk tradisjon. Til denne tradisjonen hører også St. Basil-katedralen i Moskva.

Adresse : Spas-na-Krovi, Naberezhnaya Canala Griboedova 26. Telefon: +7 (8)812-315-1636.
Åpent : Torsdag - tirsdag kl 10.00 - 19.00:
Adgang : 350 rubler (2007)

Peter Paul-festningen er den eldste steinkonstruksjonen i St. Petersburg (fra 1703), og ble bygget for å hindre nye svenske angrep på russisk territorium. Svenskene hadde tidligere invadert ved å seile ned de ubeskyttede elvene.

Festningen ble senere avløst av et enda større sjømilitært anlegg ved Kronstadt. Nå fikk de avskrekkende veggene (20 meter med solid stein rundt hele anlegget) her et annet formål: Å holde folk inne i stedet for å stenge de ute. Det var høysikkerhetsfengsel for det imperiske Russland, inntil Oktoberrevolusjonen i 1917 som fikk gjort slutt på den praksisen. Som ufrivillige gjeste her var bl.a. forfatteren Fjodor Dostoyevsky (som heldigvis hadde venner i rettsvesenet som gjorde om dødsstraffen hans til sibir-eksil) og Lenins eldre bror.

Kun meter fra cellene finner vi det siste hvilestedet til Romanov-tsarene (fra Peter den Store og fremover). De ligger i garnisonens katedral, designet av den italienske arkitekten Trezzini. I 1998 ble (det man tror er) levningene etter den siste tsar, Nikolaj II, og hans familie flyttet hit fra Ekaterinburg, hvor de hadde blitt myrdet i 1918. Dermed ble de forent med levningene til sine kongelige forfedre.

Skjebnen til prinsesse Anastasia har forårsaket mye diskusjon. Det har blitt laget en populær animasjonsfilm om den, og man har hatt minst én som feilaktig har gitt seg ut for å være henne. Men her inne hviler hun – i det minste i følge minnessteinen på graven.

Adresse : Petropavlovskaya Krepost, Zayachii Ostrov. Tlf: +7 (8)812-238-4550.
Åpent : Tirsdag kl 11.00 - 16.00, torsdag - mandag kl 11.00 - 17.00.
Adgang: Gratis til festningsplassen, billett som dekker alle åtte monumentene i festningen koster 120 rubler (2007).

Jusupovpalasset (Moikapalasset). Grev Jusupov og hans familie var – i følge populære rykter – rikere enn selveste tsarfamilien. Dette er et rykte det er vanskelig å få endelig bevist, ettersom slottet nærmest ble tømt av bolsjevikene i 1917. Lite ble igjen, utenom selve rommene og det private teateret. Her skal Nikolaj II selv ha opptrådt (som butler i et amatørskuespill) kun fire dager før revolusjonen begynte.

Dette kunne ha vært et heller kjedelig sted, hadde det ikke vært for det beryktete mordet som fant sted her noen måneder før revolusjonen: Den ”hellige mann” Rasputin ble drept av Felix Jusupov og hans medhjelpere. Palassguidene (en er nød til å bli med på turer hvis man vil se slottet) nevner knapt nok historien i løpet av omvisningen. Prins Felix Jusupov og hjelperne forsøkte først å forgifte Rasputin, før de skjøt ham og til slutt kastet ham ut et vindu og druknet ham i Moika-elvens iskalde vann.

Den beste måten å se Jusupov-palasset på er ikke med omvisning, men på en av sommerens ballettforestillinger eller kammerkonserter i det private teateret. Da kan man vandre fritt rundt i palasset både før konsertstart og i pausen. Billetter kjøpes hos byens teaterbyrå.

Adresse : Naberezhnaya Reki Moiki 94. Telefon: +7 (8)812-314-9883.
Åpent : Daglig kl 10.45-17.00
Adgang : 400 rubler (2007). Billetter til kveldskonsert inkludert inngang til slottet selges fra 500 rubler. Noen byguider inkluderer en bedre, men dyrere omvisning utenfor offentlige åpningstider.

Isakkatedralens gigantiske kuppel er livsverket til den franske arkitekten Nicholas Montferrand, og dominerer fullstendig bybildet i denne byen som stort sett består av lave bygninger. Montferrand ble likevel avvist da han på sine siste dager ba om å få lov til å begraves her, og det vites ikke hvor hans siste hvilested er.

På sovjettiden var det av ”strategiske hensyn” forbudt å ta bilder fra toppen av kuppelen. I dag slipper man inn her mot en liten sum penger og en lang oppstigning, og man kan nå ta supre fotografier på lovlig vis her oppe.

Bygningens vestre fasade har fortsatt tydelige spor etter granatsplintene den ble utsatt for under den 900 dager lange beleiringen av Leningrad under annen verdenskrig. Den har forblitt urestaurert som et minne om byens mørkeste time. Ved 14 Nevsky Prospekt står det fortsatt et skilt som råder innbyggerne til å gå på den andre siden av gaten, fordi de da er i mindre fare for granatsplinter.

Adresse : Isaakievskaya Ploschad 1. Telefon: +7 (8)812-315-9732
Åpent: D aglig med unntak av onsdager. Stengt under gudstjenester.
Adgang for de som ikke deltar i gudstjeneste: 270 rubler (2007). Supplerende billett til kuppel: 120 rubler.

Bronserytteren ved Ploschad Dekabristov er et symbol for St. Petersburg, og representerer byens makt i både kunst og litteratur (startet med Pushkins dikt). Falconets statue viser Peter den Store (i klassisk bekledning) og hans hest som trår på en slange. Slangen skal symbolisere enten uvitenhet eller den svenske kongen Karl 10. – avhengig av hvem man velger å tro på.

Russiske bryllup inkluderer ofte en ”fotoreise” med bil til flere av byens severdigheter. I stedet for tradisjonen med at bruden kaster buketten, gjør man det her slik at bruden legger den ved sitt favorittsted. I sovjettiden ble det å etterlate buketten sin på dette stedet - fremfor ett av de mange sovjetsymbolene - sett på som svært dristig. I dag besøkes statuen av så mange nygifte at det alltid er et janitsjarorkester her, klar til å spille en bryllupsmarsj for de heldige.