Russland er verdens største land, og strekker seg fra Europa i vest til Asia i øst. Store deler av landet er likevel nesten folketomt, og den høyeste befolkningstettheten finner du i vest, i og omkring byer som Moskva og St. Petersburg. Det er derfor gode muligheter for å oppdage nærmst uberørt natur, i et vakkert og storslått landskap. Dette forutsetter riktignok at du klarer å kommunisere på russisk, da det er så som så med engelskkunnskapene utenfor allfarvei.

I denne guiden kommer vi derfor bare til å ta for oss de mest kjente byene og stedene i den europeiske delen av landet, samt de viktigste byene langs den transsibiriske jernbanen.

Den sentrale delen av Russland er også den mest befolkede, som kommer av at det er her du finner hovedstaden Moskva med omkringliggende urbaniserte områder: 20 % av landets befolkning bor på 2,5 % av landområdet. Moskva er Russlands politiske og økonomiske sentrum, og har en historie som strekker seg over 800 år tilbake i tid.

Moskva i seg selv kan hverken sies å være den vakreste eller mest sjarmerende av Russlands byer, og overbelastede veier og t-bane kan gjøre det vanskelig å komme seg gjennom byen, men tre av Moskvas største severdigheter ligger heldigvis på samme sted: Den Røde Plass.

Plassen er ikke rød - steinene som brolegningen består av er faktisk svarte. På russisk heter plassen Krásnaja Plóščaď, og krásnaja kan bety på gammelrussisk både "rød" og "vakker". Plassen regnes for å være sentrum for både Moskva og Russland, og er omgitt av Kreml, Vasilijkatedralen og Lenins mausoleum.

"Kreml" er det russiske ordet for festning eller borg, og så godt som alle eldre russiske byer av en viss størrelse har en kreml. Moskvas kreml er den mest kjente, men mange som ikke vet forskjellen oppfatter Moskvas kreml som synonymt med Vasilijkatedralen. Denne katedralen er ikke en del av Kreml, som er et kompleks som består av fire katedraler og fire palasser, og som er omgitt av festningsmurer og -tårn. Kreml er offisiell residens for Russlands president.

Det er fullt mulig å besøke Kreml og se på katedralene og palassene, enten fra innsiden eller utsiden. Den største severdigheten er kanskje Rustkammeret, der man kan se smykker og juveler fra Russlands historie, blant annet ting og tang som tsaren og andre adelsfolk ikke fikk med seg da de rømte under revolusjonen.

Vasilijkatedralen er Moskvas mest gjenkjennelige landemerke, med sine vakre, mangefargede løkkupler. Den ble bygget i 1555-61 etter ordre fra Ivan IV (den Grusomme), og har en arkitektur som er uten sidestykke hverken i russisk eller bysantinsk arkitektur. Den tar seg egentlig best ut fra utsiden, men det er fullt mulig å se katedralen fra innsiden også, der det er et museum.

Om man føler for å se en historisk person, kan man besøke Lenins mausoleum. Her kan man studere det balsamerte liket til Vladimir Lenin mens man sakte går forbi. Ironisk nok ønsket ikke Lenin at noen monumenter skulle bygges for ham, så det spørs om han ville satt pris på å bli balsamert og lagt på utstilling.

Ellers i Moskva er Bolsjojteateret (Store Teater) en annen severdighet man bør få med seg. Det ble bygget i 1825, og huser et av verdens eldste og beste opera- og ballettensembler. I begynneslen ble det bare vist russiske verker, men fra 1840 slapp også utenlandske verker til. Denne neoklassiske bygningen har vært skadet av brann og bomber gjennom historien, men har alltid blitt reparert eller bygget opp igjen. Teateret ble senest renovert i 2011 for å gjenopprette den opprinnelig akustikken som gikk tapt under Sovjettiden, samt den opprinnelige dekoren.

Om man vil komme seg litt ut av Moskva er det flere byer i omkringliggende områder som også har spesiell og vakker arkitektur - da særlig kirker og klostre med løkkupler - og som inngår i "Den gyldne ring". Disse byene er Ivanovo, Kostroma, Pereslavl Zalessky, Rostov Veliky, Sergiev Posad, Suzdal, Vladimir og Yaroslavl. Det holder gjerne å se tre-fire stykker, så bestem deg for hvilke som interesserer deg mest før du drar avgårde.

I Russlands nordvestre hjørne ligger St. Petersburg, landets andre store by. Byen ble grunnlagt av Peter den Store i 1703 for å være Russlands "vindu mot vest", og var landets hovedstad frem til den russiske revolusjonen. Byen har også vært kjent under navnene Petrograd og Leningrad. St. Petersburg regnes for å være Russlands kulturelle hovedstad, og har flere flotte severdigheter.

Eremitasjen er et av verdens største og eldste muséer for kunst- og kulturhistorie. Den enorme samlingen er spredt over seks bygninger, der Vinterpalasset er det mest kjente. Samlingen ble påbegynt i 1764 da Katarina den Store kjøpte mer enn 250 malerier av europeiske kunstnere, og da hun hadde nok av penger å bruke på kunst, ble samlingen etter hvert meget stor. Samlingen inneholder blant annet malerier av Michelangelo, Leonardo da Vinci, Monet, Rubens, van Gogh og Picasso, for å nevne noen, og i tillegg til malerier kan man også se statuer, eksempler på Fabergés juvelkunst, de russiske kronjuvelene og verdens største samling av gammelt gull fra Øst-Europa og Vest-Asia. Tilsammen har samlingen mer enn 3 millioner objekter.

Ellers har St. Petersburg en rekke andre museer å by på, og er i seg selv en svært vakker by å vandre rundt i, med mye flott arkitektur. Er man kulturinteressert er mulighetene også mange, men byens mest kjente teater er Mariinskij-teateret som er verdenskjent for både sin opera og ballett.

Har man ikke fått nok av kongelige palasser etter å ha besøkt St. Petersburg, kan man besøke byene Pusjkin, Pavlovsk og Peterhof. Hver av disse har ett eller flere spektakulære palasser med tilhørende parker fra tsar-tiden. I Pusjkin ligger Katarinapalasset med rav-rommet: et helt rom der alle vegger og dekorasjoner var dekket av rav, med en vekt på over seks tonn. Det ble stjålet av nazistene og ble bragt til Köningsberg (senere Kaliningrad) under andre verdenskrig, der det forsvant. Det ble i midlertidig rekonstruert, og stod ferdig i 2003. I Pavlovsk er et av de bedre bevarte palassene utenfor byen, da det ikke fikk så hard medfart under krigen. Peterhof ble kalt "Russlands Versailles", og er et praktfullt palass med vakre fontener og kunstige grotter. En av universitetet i St. Petersburgs to deler holder også til på palassområdet.

Av spesiell interesse for skandinaver kan være byen Vyborg. Den ble grunnlagt av en svensk ridder på 1200-tallet, men var Finnlands nest største by frem til etter andre verdenskrig, da den ble gitt til Sovjet som krigserstatning. Vyborg er en hyggelig liten by som kan utforskes til fots, og som har mange gamle historiske bygninger, blant annet slottet fra 1200-tallet, og det runde tårnet fra 1500-tallet.

Kaliningrad (tidligere Köningsberg) er en liten del av Russland som ligger ved Østersjøen, og som er fysisk adskilt fra resten av Russland, omgitt som den er av Polen og Litauen. Historisk var dette landområdet en del av Prøyssen og senere Tyskland - det var blant annet hjembyen til den tyske filosofen Immanuel Kant, og han tilbragte store deler av sitt liv her - men ble russisk etter andre verdenskrig. Etter krigen ble det som var av tyskere deportert til Tyskland av Stalin, og tyskkunnskapene hjelper deg derfor neppe her, men særlig i byen Kaliningrad er det fortsatt spor å finne etter områdets og byens tyske historie, da man har begynt å bygge opp deler av byen etter klassisk tysk mønster igjen. Det er også et initiativ for å gi byen sitt gamle navn tilbake.

Byen har en gammel, tysk katedral fra 1133, og en del stygg Sovjet-arkitektur, men ute ved kysten ligger det kuriske neset og kyriske lagune, som er en nasjonalpark Kaliningrad deler med Litauen. Her ute ligger Europas høyeste sanddyner, og om sommeren er dette et flott sted å bade.

Sør i Russland, ved Svartehavets bredder, ligger byen Sochi. Dette er den største turistbyen ved Svartehavet, og kan skilte med et klima varmt nok til at palmer trives, samt strender og uteliv. Byen skal også være vertsby for de vinterplympiske leker i 2014. Likevel er det ikke mange utenlandske turister her, og derfor heller ikke mange som snakker annet enn russisk.

Om det virker rart at et sommersted som Sochi skal ha vinterolympiske leker, må det nevnes at et av Russlands mest populære (og fasjonable) vintersportssteder - Krasnaya Polyana - ikke ligger langt unna, i den vestre delen av kaukasusfjellene. Også dette stedet frekventeres mest av russere, men det kan hende det blir en forandring på dét etter de olympiske lekene. I den vestre delen av kaukasusfjellene ligger det også en nasjonalpark med et stort biologisk mangfold og vakker natur som det også går an å besøke, men dette må det søkes om på forhånd.

I Volga-regionen ligger byen Kazan, tartarenes hovedstad. Hovedattraksjonen her er kremlen, som opprinnelig ble bygd av tartarene selv, men som ble rasert da Ivan den Grusomme invaderte byen. Russerne bygde den riktignok opp igjen på 15- og 1600-tallet, og den ligner defor mye på andre russiske kremler fra samme periode, komplett med en katedral. Inne i kremlen ligger i tillegg et tårn, en moské og flere museer.

 

Den transsibiriske jernbanen

Det Russiske imperiet var enormt, og dagens Russland er fortsatt et stort land, der mesteparten av befolkningen er konsentrert rundt urbane områder. Dette gjør at store deler av landet består av tynt befolket og nesten uberørt natur. Man kan selvfølgelig ta seg inn i landet og utforske naturen på egenhånd om man er av den eventyrlystne typen, men en vel så eventyrlig måte å se landet på er å ta toget - Den transsibirske jernbanen.

 Det vanligste er å la turen begynne i Moskva, eller kanskje i St. Petersburg, for deretter å dra videre til Moskva.

Første stopp på reisen er byen Yaroslavl, som også inngår i "Den gyldne ring". Om man ikke har fått nok av løkkupler etter å ha sett Vasilijkatedralen i Moskva, kan man få med seg noen flere her, da byen har flere flotte eksemplarer på kirker og klostre i klassisistisk stil.

Mange sovjetiske VIPs ble evakuert til Perm under andre verdenskrig, blant annet hele staben ved Bolsjojteateret, og forfatteren Boris Pasternak, som ble inspirert til å skrive boken Doktor Zhivago under oppholdet her. Men den beste grunnen til å stoppe i Perm ligger 100 km nord-vest for byen ved landsbyen Kutchino. Her lå gulagen Perm-36 som ikke ble stengt før i 1988, og som i dag er verdens eneste museum over gulag-systemet, og viser hvordan livet var i disse fangeleirene.

Jekaterinburg, "den siste byen før Sibir", er byen der den siste tsarfamilien ble skutt. Huset der de ble holdt fanget - Ipatievhuset - ble revet i 1977 etter ordre fra Boris Jeltsin, men det er nå bygget en kirke - Blodskirken - hvis krypt er plassert akkurat der kjelleren på Ipatievhuset var, der tsarfamilien møtte sitt endelikt. Kirken har nå blitt et valfartssted for tilhengere av det russiske tsardømmet. På en av byens andre gravplasser ligger forøvrig "mafiagravplassen", der et tjuetalls gravstener viser bilder av avdøde mafiamedlemmer i naturlig størrelse, og er en pussig kuriositet som også er verd å få med seg.

Byen Omsk har en vakker bykjerne i neoklassisk stil fra 1800-tallet, og det var også her Dostoevsky tilbragte årene i eksil fra St. Petersburg.

Til Irkutsk ble mange kunstnere, offiserer og adelsfolk som deltok i opprøret mot tsar Nikolai I sendt, og byen ble et sentrum for det intellektuelle og sosiale livet på disse kanter, noe som blant annet gav seg utslag i vakker arkitektur med treskjæring på husene fra denne tiden. Herfra kan man også utforske Baikalsjøen; verdens største ferskvannssjø som inneholder en femtedel av verdens ferskvann, og som har et helt unikt dyreliv - mer enn 80 % av faunaen her er endemisk.

Ulan-Ude har en mer asiatisk atmosfære enn de tidligere byene som føles langt mer europeisk-russiske; i tillegg til russisk-ortodokse kirker finner man også buddhistiske templer. Byen kan forøvrig skilte med verdens største statue av Lenins hode, for de som liker kuriøs Sovijet-kitch, og har ellers et velrennomert dukketeater med oppsetninger beregnet på et voksent publikum.

Byen Birobidzhan er nok en kuriositet: den er hovedstad for den selvstendige jødiske regionen, opprettet av Stalin for å tilfredstille den zionistiske bevegelsen i Sovjetunionen. På tross av dette er ikke den jødiske befolkningen her spesielt stor, men spor etter det jødiske nærværet er ikke vanskelig å finne.

Khabarovsks mange vakre bygninger ble spart for ødeleggelsene under den russiske revolusjonen, og selv om byen ikke helt har unnsloppet Sovjet-arkitekturens herjinger, er byen riktig så attraktiv. Mange asiater kommer faktisk hit for å få en liten smakebit av europeisk kultur så nært sin egen grense, og mange av de eldre bygningene har derfor blitt renovert. Ellers har byen en rekke museer, som sies å være de beste øst for Moskva.

Vladivostok er endestasjonen på den transsibiriske jernbanen - eventuelt begynnelsen hvis du reiser vestover. Det at byen ligger ved Stillehavet og har et behagelig subtropisk klima, gjør i seg selv dette til en utypisk russisk by. Det er riktignok ikke veldig mye å se i byen, men det er en festning som kan besøkes, og som avfyrer en salutt midt på dagen. Havnen er hjemsted for størstedelen av Russlands stillehavsflåte, og er du heldig ligger det et ikke ubetydelig antall destroyere der å beskue. Du får riktignok ikke komme så veldig nærme.

Dette er bare en beskrivelse av stedene langs den transsibirske jernbanen, men det er verd å merke seg at den også forgrener seg inn i Kina og Mongolia:

Baikal-Amur jernbanen går parallelt med den transsibirske jernbanen, men lenger mot nord.

Den transmongoliske jernbanen går gjennom Mongolia, blant annet hovedstaden Ulan Bator, og ender i Beijing.

Den transmanchuriske jernbane går innom Kina, men i likhet med den transsibirske ender den i Vladivostok.