Nederland har et forholdsvis lite areal, og med en befolkning på 16 millioner gir dette en av de høyeste befolkningstetthetene i Europa. Nederlenderne selv er kjent for å være liberale og imøtekommende; Nederland var med på å grunnlegge både NATO og EU, og Den internasjonale straffedomstolen ligger i Haag. Landet var engang en stor sjøfartsnasjon, og grunnla bl.a. New Amsterdam (nåværende New York) og en koloni i det som i dag er Sør-Afrika. Som følge av Nederlands "gyldne æra", kunne rike kjøpmenn være mesen for kunstnere som Johannes Vermeer, Rembrandt, Frans Hals, Jan Steen og Pieter de Hooch, for nevne noen, og mange av disse bildene kan fortsatt sees på museer i Nederland. På tross av sin lille størrelse er det likevel kulturelle forskjeller mellom de forskjellinge områdene i landet, og selv om landet har høy befolkningstetthet, kan du likevel finne villmark og tradisjonelt kulturlandskap med vindmøller.

Den nordligste delen av Nederland er også den minst befolkede, og her drives det mye jordbruk. Denne delen av landet kalles Friesland og har også sitt eget språk - frisisk - som er likestilt med nederlandsk, og veiskiltene her er ofte på begge språk. Her er det naturen som tiltrekker, og verd å nevne er de frisiske sjøer: et nettverk av 24 større og mindre sjøer som ble dannet da man begynte å grave torv i området. Senere ble sjøene koblet sammen ved hjelp av kanaler for å kunne bruke sjøene som transportårer, og i dag er de populære blant seilere. Utenfor kysten finner man de frisiske øyer. De fem største er bebodde, og her går det an å leie hytter eller sette opp telt. Her er naturen vakker og vindpisket, med et rikt fugleliv. Det går også an å besøke de mindre øyene ved å gå gjennom sølen ved lavvann, men det anbefales å ha med seg en guide da tidevannet kan komme fort tilbake.

Naturen øst i Nederland er preget av skogkledte åser - ikke den naturen man vanligvis forbinder med Nederland, som er flatt åkerlandskap. Her finnes to av Nederlands største nasjonalparker: Hoge Veluwe og De Weerribben - populære aktiviteter er naturlig nok camping of fotturer.

Langs elven IJssel ligger det også syv byer som i sin tid var med i Hansaforbundet, med sjarmerende gamlebyer fra middelalderen, blant annet Zutphen, Zwolle og Doesburg. Disse er ikke velkjente for de fleste turister, så her kan det godt hende man får gå litt i fred.

Den sørlige delen av Nederland har tradisjonelt vært katolsk, og har dermed en litt annen kultur som kanskje kan minne mer om den i sørligere deler av Europa, enn den man finner i det protestantiske nord. Naturen i sør er stort sett kulturlandskap, men med flere åser enn hva man vanligvis forbinder med Nederland, og er svært pittoresk med historiske landsbyer og byer. Det er i denne delen av landet man har funnet de tidligste sporene i landet etter jordbruk.

Ute ved kysten kan man se Deltawerken: et nettverk av diker, demmninger, stormbarrierer og sluser som ble bygget mellom 1950 og 1997 for å en gang for alle få beskyttet landet bak. Man hadde lenge hatt planer om en slik konstruksjon, og hadde begynt så smått, men det var storflommen i 1953 der nesten to tusen mennesker døde og over 150 000 hektar land ble oversvømmet som satte fart i planene. Det beste måten å se Deltawerken på er å kjøre ut med med bil, og ved Haringvliet Expo og Deltapark Neeltje Jans kan du få informasjon om demningene og se dem fra innsiden.

Maastricht blir av mange regnet som den vakreste byen i Nederland. Byen er en av de eldste i landet, og gamlebyen med sin katedral, gamle hus og brosteinsgater er spesielt populær blant turister. Byen er også kjent for sine mange gode restauranter og butikker, og da byen ligger rett ved grensene til både Belgia og Tyskland og også har et universitet som tiltrekker seg mange studenter fra utlandet, er byen også kjent for sin multikulturelle atmosfære.

Den vestre delen av Nederland er også den mest urbaniserte, med de fire største byene Amsterdam, Rotterdam, Haag og Utrecht, men her finnes det likevel mer landlige omgivelser med koslige landsbyer.

I den nordlige delen finner man også de delene av landet som senest ble tatt tilbake fra havet ved hjelp av diker. Siden landet er såpass nytt er det heller ikke så mange steder av historisk interesse, bortsett fra Urk og Schokland. Begge var øyer, men er nå en del av det nye landet. Schokland ble evakuert i 1870 fordi den holdt på å forsvinne i havet; nå er det som var en øy "reddet" og står opp som en høyde i det flate landskapet rundt, men nå synker også høyden sammen fordi leirmassene som danner fundamentet tørker og krymper sammen.

Helt i sør er det mer landlig, og i parken Keukenhof er et flott sted å se de store blomsterengene med tulipaner, som Nederland er så kjent for. Den beste tiden å besøke dette stedet er narturlig nok om våren, når tulipanene blonstrer.

Leiden har landets eldste universitet, og det var også her maleren Rembrandt ble født. Gamlebyen er vakker og koslig, og den nest største i Nederland etter Amsterdam. Byen har en del museer, men det mest spesielle er kanskje Molen de Valk - et vindmøllemuseum der du kan klatre opp igjennom hele vindmøllen og nyte utsikten over Leiden fra toppen.

Er man glad i ost må man selvfølgelig ta turen innom byen Gouda - hjembyen til osten med samme navn. Byen er oppkalt etter Van der Goude-familien, som bygget et slott ved elven Gouwe på 1000-tallet. Den gang var landet rundt sumpland, men over de neste århundrene ble torv høstet, landet utviklet, og kanaler bygget som gjorde Gouda en del av handelsnettverket langs kanalene. Gouda fikk bystatus i 1272, men ble i de neste århundrene rammet av branner, okkupasjoner og pest. Slottet ble ødelagt i 1577. I 1667 innførte man et veiesystem for lokalt produsert ost for å kunne innkreve skatter, og året etter bygde man et hus - De Waag - utelukkende til dette formålet. I dag er De Waag ("veiehuset") et museum viet til nettopp goudaosten, og her er det også et ostemarket hver torsdag om sommeren. Byen har også et museum viet til Goudas (byens) historie.

Har man lyst til å se vindmøller, kan man ta en tur til landsbyen Kinderdijk. Her grov man først kanaler for å drenere jorden og lage dyrkbar mark, men fikk senere det problemet at kanalene begynte å stige på grunn av sanden vannet førte med seg. Det ble derfor nødvendig å pumpe vekk vannet, og dette ble gjort med vindmøller. I dag bli mesteparten av jobben gjort av to moderne pumpestasjoner, men noen av vindmøllene er fortsatt i drift, og ligger svært vakkert til i landskapet.

Stedet hvor dagens Rotterdam ligger, har vært befolket siden rundt år 900. Som så mange andre deler av Nederland har også menneskene i området rundt Rotterdam kjempet mot naturen for å gjøre landet beboelig, ved å bygge diker og grave dreneringskanaler. Rotterdam gjorde det godt som handelsby i middelalderen og under Nederlands "gyldne æra", men veksten tok ikke av før i andre halvdel av 1800-tallet. Rotterdam vokste seg til å bli verdens største havneby - en tittel byen ikke mistet før i 2005 da den ble forbigått av Shanghai. Rotterdam ble bombet under 2. verdenskrig, men i stedet for å satse på å gjenoppbygge det som hadde vært, ble det satset på å heller rive det som var for ødelagt, og bygge nytt. I dag kan man derfor se arkitektur fra alle tidligere tiår representert i byen, der man ofte våget å utprøve nye, utfordrende ting. Byen har en rekke museer, kirker og andre ting man kan forvente å finne i en europeisk storby, men den zoologiske hagen der man har forsøk å gjenskape dyrenes naturlige levemiljø, er verd å nevne.

Haag blir gjerne kalt verdens juridiske hovedstad, da den huser Den internasjonale straffedomstolen, Den internasjonale domstolen og Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia, i tillegg til mer enn 150 internasjonale organisasjoner, flere EU-insitusjoner, multinasjonale selskaper og ambassader. Plasseringen i Haag skyldes for en stor del byens rike historie når det gjelder internasjonal politikk; verdens første fredskonferanse ble holdt i Haag i 1899. Ellers har byen en veldig internasjonal atmosfære grunnet alle utlendingene som kommer for å jobbe i de internasjonale organisasjonene og bedriftene, men byen har et rykte på seg for være rik, konservativ og noe sedat, og ikke like livlig som Amstedam. Den nederlandske kongefamilien har også sin residens i Haag.

Scheveningen var en gang en liten fiskerlandsby, men ble raskt en del av Haag ettersom byen vokste. Fiskebåtene kommer fortsatt inn til havnen, men byen (eller bydelen) utviklet seg raskt til å bli en badeby med fasjonable hoteller som tiltrakk seg kongefamilien og deres krets. I midlertidig har mye av denne storslagenheten forsvunnet på grunn av en noe uheldig byplanlegging på søttitallet, men Scheveningen har fortsatt flotte strender, og er et fint sted å dra hvis man vil slappe av ved Nordsjøens bredder i noen dager.

Har man ikke fått nok av vindmøller kan man ta en tur til Zaanse Schans: et utendørsmuseum som ligger på breddene til elven Zaan. I tillegg til de grønne husene som er typiske for området (og som fortsatt er bebodde), kan man se operative vindmøller tilknyttet tradisjonell drift, blant annet et sagbruk, en urtemølle som lager sennep, en mølle som knuser pigmenter til å lage maling, og en mølle som lager vegetabilsk olje ved å male nøtter og frø. I tillegg finnes det et tradisjonelt bakeri, en treskomaker, en tønnemaker og selvfølgelig en ostemaker. En rekonstruksjon av et av verdens første supermarkeder ligger her, i tillegg til flere restauranter - blant annet en pannekakerestaurant.

I Amsterdam forenes omtrent alt man forbinder med Nederland. Kanaler strekker seg gjennom byen som har over 1500 broer, liberale holdninger til cannabis og prostitusjon... Den liberale holdningen har nok sine røtter i at Amsterdam ikke er landets administrative hovedstad - det ligger i Haag - og derfor har byen en annen atmosfære, og har historisk vært kjent for å være tolerant og progressiv.

Byens gamleby fra middelalderen ligger naturlig nok midt i byen, og det er også her du vil finne byens Red Light District og kaffebarene som selger mer enn bare kaffe, men også det gamle jødiske kvartalet, der det siden andre verdenskrig dessverre ikke er så mange jøder igjen, blomstermarkedet og Kalverstraat og Nieuwendijk som er to bra områder å shoppe i.

Sør for gamlebyen ligger området Grachtengordel - "kanalbeltet" - ble bygget ut på 1600-tallet av Amsterdams rike kjøpmenn. Det var særlig langs hovedkanalene det gikk prestisje i å bygge flotte hus, og mange av disse husene er i dag fredet. Det er også i dette området du finner Anne Franks hus, der hun og familien hennes gjemte seg for nazistene under krigen, og som i dag er et museum.

Vest for gamlebyen ligger området Jordaan. Dette var engang et arbeiderklassestrøk, men som så ofte skjer når byer vokser, blir sentrumsnære strøk før eller senere populære og stiger i anseelse og pris - ikke ulikt Grünerløkka i Oslo. I dagens Jordaan finner du kustgallerier, små spesialistbutikker og små, fasjonable restauranter, og området er også kjent for å tiltrekke seg folkemusikere.

Øst for gamlebyen ligger området Plantage. Dette var oprinnelig tenkt å bli en forlengelse av Grachtengordel, men manglende etterspørsel gjorde at det ikke ble så mye bebyggelse her, og den dag i dag er området en grønn lunge. Her finner du parker, botaniske hager og en dyrepark, og den nederlandske grenen av det russiske kunstmuseet Hermitage.

Vil du dra litt utenfor sentrum anbefales det å dra sørover, der du finner kunstmuseer i toppklassen, blant annet Rijksmuseum som har mange av kunstverkene til de nederlandske mestrene som Vermeer og Rembrandt, og Van Gogh Museum som er viet til nettopp Vincent Van Gogh. I denne delen av byen finner du også  Albert Cuyp Markt som går for å være det største utendørsmarkedet i Europa, der du kan finne alt for enhver smak og litt til - i delen av marketdet som kalles De Pijp kan du prøve spennende matretter fra land som engang var nederlandske kolonier.

For mer informasjon kan du lese om Amsterdam under byguiden vår.