Montpellier er hovedstad (fransk: préfecture) i det franske departementet Hérault, samt i regionen Languedoc-Roussillon. Byen ble grunnlagt i 985 før Kristus og er en kontrastfylt universitetsby med gammel og ny arkitektur om hverandre. Den er den åttende største byen i Frankrike og den tredje største middelhavsbyen, etter Marseilles og Nice.

Montpellier ligger omtrent ti kilometer fra kysten av Middelhavet. Byen ligger mellom to elver, Lez (le Lez), som forsyner byen med vann, og Mosson (la Mosson). Landskapet består av mange høyder, som også kan ha gitt sitt navn til byen. De største nabobyene er i vestlig retning Toulouse (ca. 244 km), mot øst Nîmes (ca. 55 km) og Marseille (ca. 170 km), og mot nord Lyon (ca. 302 km) og Paris (ca. 760 km). Det nærmeste fjellet er Le Mont Aigoual som ligger 75 km fra Montpellier.

Historie. I 985 før Kristus dukket navnet Montpellier opp i et dokument. Fra 1204 til 1349 lå byen under Aragons krone. Etter dette ble den en del av kongeriket Frankrike. Produksjon og salg av vin på 1800-tallet bidro til byens vekst. Fra begynnelsen av 1900-tallet stagnerte den som en liten provinsby uten særlig omfang frem til 1960-årene da mange store bedrifter etablerte seg i området og bidro til å endre Montpellier til en moderne, europeisk teknopol.
Kirker og katedraler. Katedral Saint Pierre ble opprinnelig bygget som en kirke i gotisk stil, ved siden av klosteret Saint-Benoît. Det var først i 1536 at kirken ble en katedral. Klosteret ble omgjort til det kjente medisinfakultetet etter den franske revolusjonen. Église Sainte Anne ligger midt i écusson og har huset et galleri for samtidskunst, le carré Sainte Anne, siden 1991. Église Saint Roch ble bygget til ære for Saint Roch, pilegrimenes skytshelgen og er en etappe på pilegrimsruten mot katedralen Santiago de Compostela, nordvest i Spania

Place de la Comédie er den største og mest sentrale plassen i Montpellier, faktisk en av de største fotgjengerplassene i hele Europa. Plassen er lokalisert sørøst for middelalderbyens sentrum, Écusson. Esplanaden Charles de Gaulle er forlengelsen av plassen på nordsiden og strekker seg til Corum, en stor bygning som er konstruert av Claude Vasconi og som brukes til konferanser, opera med videre.
Le Parc du Peyrou ”Grunnlagt” i 1689 og ligger midt i hjertet av Montpelliers historiske sentrum. Foran inngangen til parken står en triumfbue, bygget på slutten av 1600-tallet til ære for Ludvig XIV. Midt i parken står en statue av ham, reist på 1700-tallet. I den andre enden, også fra det 18. århundre, ligger et ”vannslott” (Château d’eau) og ut fra dette strekker det seg en lang akvedukt, akvedukt Saint Clément, gjennom kvarteret Les Arceaux (”buene”, etter buene i akvedukten).

Jardin des plantes. Ligger ikke langt fra medisinfakultetet og katedralen, på boulevard du Peyrou. Det er den eldste botaniske hagen i Frankrike, opprettet i 1593 etter lovbestemmelse fra Henrik IV, i forbindelse med medisinstudiet. Her fantes planter for bruk i medisiner og undervisning av leger og farmasøyter.
Zoo du Lunaret. Nord i Montpellier ligger dyrehagen Zoo du Lunaret. Parken har gratis inngang, og 52 forskjellige innhengninger langs der en finner over 400 dyr av 90 forskjellige arter fra hele verden.

Musée Fabre. Bygget i 1828 etter ønske fra den neoklassissistiske maleren François-Xavier Fabre. Museet er nå åpnet igjen etter en omfattende oppussing, utbygging og reorganisering. Det er 9200 kvadratmeter stort, over 3 etasjer, og regnes som et av de vakreste i Frankrike og resten av Europa. Museets samling består av nærmere 1800 malerier, 4000 tegninger, 1500 graveringer og flere hundre skulpturer. Etter gjenåpningen er utstillingskapasiteten på rundt 800 verker; 300 mer enn før.

Operaen. Det første teateret Opéra Comédie i Montpellier stod ferdig i 1755, men brant ned i 1785. Det samme gjaldt for dets etterfølger som stod fra 1787 til 1881, før det ble totalskadd i brann. Bygningen som i dag står på Place de la Comédie stod ferdig i 1888. I 2001 ble Operaen i Montpellier også Opéra National.
Corum huser både et konferansesenter med 6000 kvadratmeter plass, og den andre operaen, Opéra Berlioz som har plass til 2010 personer. Bygningen er designet av Claude Vasconi, dekket av rosa marmor og åpnet i 1988.