Laos er et land i Asia med grense mot Vietnam, Kambodsja, Thailand, Burma og Kina. Hovedstaden i Laos er Vientiane .

Landet har ingen kysttilgang, men er kjent for sine store fosser og vassdrag. Mektige Mekong renner gjennom landet, fra nord til sør, og størstedelen av landets befolkning bor i lavlandet langs elva. Elvene i landet er en viktig del av infrastrukturen, da mye av topografien er preget av åser og fjell slik at veiutbygging er krevende og kostbart.

Laos er hovedsakelig buddhistisk, byen Luang Prabang står på UNESCOs verdensarvliste på grunn av sine gamle tempelbygninger som ligger i sentrum av byen. Laos har en variert befolkningsgruppe, med størst innflytelse fra thai og khmer, men med mange minioriteter spredt i forskjellige deler av landet, noen lever med minimal innflytelse fra landets hovedstad på grunn av den ovennevnte krevende topografien. Denne variasjonen er også årsak til konflikter mellom minioriteter og landets sentraladministrasjon.

Laos er medlem i ASEAN, det asiatiske økonomiske fellesskap, og selv om landet er lite i forhold til de fleste naboene, har det et kjempepotensial innen vannkraft og skogbruk.

Under den franske kolonitiden fikk Laos tilnavnet “Lotusspisernes land” og er også i dag et vakkert, avslappende og sjarmerende land.

Laos er en av de minst utviklede statene i Sørøst-Asia, og har ganske nylig åpnet for turisme. Landet byr fortsatt på en avslappet og noe langsom livsstil som forlengst er borte i mange av nabolandene.

Selv om landet ikke er blitt utsatt for masseturisme i særlig grad, er deler av landet populært blant backpackere. Mange ønsker å oppholde seg i områdene rundt Vientiane , Vang Vieng og Luang Prabang . Å følge denne ruten er definitivt ingen dårlig idé, selv om det er mye å se også i andre deler av landet.

Den tidligere hovedstaden Luang Prabang er blant de hyggeligste byene i Asia, med sine vakre kolonibygninger og vakre samling gamle templer. Vang Vieng ligger midt blant fjellene, og har i løpet av de senere årene blitt et sted hvor særlig yngre reisende slår seg ned i noen dager. Hvorvidt det er en bra eller dårlig ting kommer an på hvor ”autentisk” man vil at opplevelsen av Laos skal være. Fordelen av at turismen skyter fart er at de tilreisende blir tatt godt vare på i kafeer og overnattingssteder, noe som gjør oppholdet mer behagelig.

Hvis du vil bevege deg litt utenfor allfarvei er det ikke vanskelig å få til det, noe som gjør at Laos tiltrekker seg en del eventyrlystne tilreisende. En av de mest populære avstikkerne er det gåtefulle Plain of Jars – et stort område med store steinkrukker. De kan være så gamle som 2000 år, men deres eksakte opprinnelse er fortsatt ukjent.
De beste turene er kanskje dem man tar med båt på Mekongelven og dens sideelver. Da får man sett avsidesliggende fjellandsbyer, hvor ulike innfødte stammer holder til.
Uansett hvor man drar i Laos føler man seg hjertelig velkommen, og når tiden er kommet for å dra hjem igjen, reiser de fleste fra landet med tungt hjerte.

Verdt å få med seg:

Laos har et overlegent utvalg av interessante steder, fra vakre templer og villaer i kolonistil i Luang Prabang til fortidsruiner i Wat Phu Champasak. En må heller ikke glemme fjellandsbyene hvor livet går sin gang slik det har gjort i århundrer. Det eneste som kan være et problem er å komme seg rundt – transporten kan være noe sakte. Hvis du kun har begrenset med tid er det best å konsentrere seg om en relativt liten del av landet. Hvis ikke kan du fort tilbringe mesteparten av turen på busser og båter.

Luang Prabang . Sjarmerende Luang Prabang var og er det intellektuelle senteret i Laos. Det første kongedømmet ble grunnlagt i 1353 med sentrum i denne byen. I dag er Luang Prabang i førersetet for landets turistindustri og økonomiske utvikling. Byen har en kunstnerisk atmosfære og utstråler en kulturell prakt. Laos’ mest interessante by er også å finne på FNs verdensarvliste.

Denne lille byen har om lag 16.000 innbyggere, og er en fantastisk blanding av fransk barokkstil og lokale stilarter. Byen er sentrum for buddhismestudier, og rommer de mest anerkjente dharmaskolene (dharma = læren om den underliggende sannhet) i Laos. Luang Prabang er overstrødd med templer, alle bygget i unik, lokal stil. Mest påfallende er tempeltaket, som går nesten helt ned til bakken på sidene. Ett av de mest fascinerende synene er når landsbyboerne ved daggry gjør knefall for munkene som samler inn almisser.

Vakre omgivelser gjør byen enda mer attraktiv omkranset av palmetrær og gyldne stupaer, bygget på en halvøy der elvene Khan og Mekong møtes og med høye fjell rundt. I tillegg er det de senere årene etablert mange gode restauranter og hoteller, menneskene er vennlige, og det er et stort marked som tilbyr et godt utvalg av lokale tekstiler. Med alt dette i bakhodet skjønner man at mange er begeistret for byen – og hvorfor UNESCO har utropt den til å være ”den best bevarte byen i Sørøst-Asia”.

Vientiane . Laos’ hovedstad fremstår nærmest som en landlig og liten by. Det er få nasjonale landemarker her, skjønt man kan finne noen viktige symbolske bygninger. De viktigste bygningene er alle knyttet til religion, enten det er buddhisme, hinduisme eller animisme. Det er noen fine buddhisttempler i sentrum, og det er vanskelig å unngå Pha That Luang – den store stupaen som er Loas’ nasjonalhelligdom.

Hvis du har anledning bør du ta en tuk-tuk (motorisert rickshaw) ut av byen til Xieng Khuans buddhapark , like ved grensen mot Thailand. Parken har en fantastisk samling av betongstatuer som viser hindi- og buddhistguder. Takket være en frodig fantasi fikk den eksentriske munken Bunleau Sulilat reist parken på 1950-tallet.

Hovedstaden er et fint sted for avslapning. En kan beundre villaer i kolonistil (mange har blitt restaurert til sin tidligere storhet), et måltid i en vestliginspirert kafé eller restaurant, eller spankulere langs elvebredden og se de innfødte fiske i Mekongelven.

Båtturer på Mekongelven. Den nordlige halvdelen har mange fjelltopper og brede elveløp, og den mest givende måten å oppleve dette jungelkledde landskapet på er med båt. Det mest kjente båtturen er en todagers tur på Mekong-elven fra Huay Xai (i nordvest hvor landet grenser til Thailand) til Luang Prabang. Disse saktegående båtene med lav kjøl er en perfekt introduksjon til landet. Turen ned elven går i behagelig tempo, og kan være ganske romantisk. Man passerer landsbyer som klenger seg til elvebredden og hvite hegrer som flyr over tretoppene. Hvis man har litt hastverk finnes det turistbåter – litt mer komfortable, men noe dyrere – som gjør unna turen på én dag. For å bli med den saktegående båten som driftes av myndighetene, møt opp på havnen i Huay Xai eller Luang Prabang og betal 5 $ der og da. De andre turistbåtene går ikke like regelmessig, og koster om lag tre ganger så mye. Man kan kjøpe billetter i noen gjestehus i Huay Xai og Luang Prabang.

Like trivelige er båtturene på elven Nam Ou i nordøst. Du kan gå om bord i båten på en av endestasjonene, Luang Prabang og Phongsali, som ligger 250 km fra hverandre, eller ved en av de mange landsbyene langs med elven. Når du ser båten komme er det bare å vinke den til kaien. Prisene er lave; for 10 $ kan man være med på hele reisen.

Transport er som regel ganske uformell i Laos. I noen tilfeller kan man kjøpe billetter på forhånd, men som regel ikke. Normalt sett er det nok båter til at alle som vil bli med får plass.

Innfødte stammer. Laos er et heterogent land, med mange innfødte stammefolk. Det kanskje mest interessante området og utforske når det gjelder dette kulturelle mangfoldet er helt nord, mer enn 350 km fra Vientiane. Her lever en del større stammer, særlig i områdene rundt Luang Namtha og Phongsali.

Phongsali besøkes bare av mer hardbarkede omreisende, ettersom lokal infrastruktur og innkvarteringsmuligheter er noe begrensede. Fordelen her er at de lokale stammene ikke er veldig vant med besøkende, noe som gjør opplevelsen mer autentisk. Slike vandringer må planlegges, spør hos overnattingsstedet ditt eller se etter oppslag på restauranter. Guidede turer ligger på rundt 15 $ for en dag, det er mulig å forhandle om prisen.

Luang Namtha er etablert som turistdestinasjon, og tilbyr et dusin turmuligheter. Turistkontoret her arrangerer vandringer i et område kjent som ”Namtha National Biodiversity Conservation Area”, en skog på godt over 2000 kvadratkilometer. Her blir dyre- og planteverdenen ivaretatt sammen med de tradisjonelle stammelandsbyene som er å finne i skogen. På vandringene kan man overnatte i landsbyene, som er en god måte å møte de lokale på. Turene koster rundt 15 $ per dag.

Med jevne mellomrom går det busser hit fra Vientiane og andre byer. Eller man kan kjøre til Luang Namtha fra Huay Xai, og ta båt til Phongsali fra nær sagt hvor som helst langs elven Nam Ou. Spør de lokale, ettersom båtene ikke går regelmessig.

Plain of Jars . Dette er Laos’ viktigste og mest mystiske arkeologiske plass. Hundrevis av steinkrukker er å se, spredt utover en stor slette like utenfor Phonsovan (om lag 100 km øst for Luang Prabang). Krukkene er antatt å være 2000 år gamle. De er hugget ut av stein og varierer i størrelse – den største veier nær seks tonn. Mange teorier har blitt framlagt når det gjelder deres bruksområde. En av de mest aksepterte er at de ble brukt i forbindelse med begravelser, eller til å lagre ris og vin.

Like i nærheten kan du også se levninger etter krigen mot USA - deler av bomber og fly (som er blitt brukt som gjerder) samt bombekratre og tusener av udetonerte klasebomber. Sistnevnte er bare til fare hvis man beveger seg langt utenfor de vanlige veiene. For å komme seg til Plain of Jars kan man ta fly fra de større byene, eller ta buss til Phonsovan.

Vang Vieng. Om lag 100 km nord for Vientiane, langs med elven Song, finner vi Vang Vieng. Dette har blitt et populært stoppested for reisende. De nye områdene av byen ble reist med turistboomen på 90-tallet, og inneholder enkle restauranter, gjestehus, internettkafeer og turoperatører. Den naturlige fristelsen som utløste turistboomen til å begynne med er her fortsatt – kalksteinsfjellene, fulle av grotter og underjordiske elver som kan utforskes. Det lønner seg å leie en sykkel eller moped for å ta seg rundt i området her, det er mange landsbyer å besøke. I regnskogen finnes det bortgjemte bukter som er perfekte for en badetur eller piknik, eller man kan låne seg en kajakk og padle på Song-elven. Vang Vieng ligger langs bussruten mellom Vientiane og Luang Prabang.

Ang Nam Ngum. To timers biltur nord for Vientiane har oppdemmingen av elven Nam Ngum skapt en enorm innsjø fylt med skogkledde øyer. Den viktigste inntektskilden for landsbybeboerne her er fiske, og du kan iaktta fiskerne i det du tar en rundtur på sjøen i båt. Du kan enten forhandle med en av de fastboende om å leie en båt selv, eller bli med på en organisert tur. Det er mulig å gå i land på noen av øyene for og utforske litt, og større vandreturer kan gjøres i jungelen rundt innsjøen.

Et stykke lenger ned i elven finner vi Lao Pako; et fint sted å tilbringe noen dager på. Dette er et anerkjent, økologisk feriested som består av bambuskledde bungalower. Lao Pako ligger like ved en skog, og i tillegg til svømming og fisking er det mulighet for å gå på fotturer til nærliggende landsbyer. Det går regelmessig busser fra Ang Nam Ngum til Vientiane. Dersom du samler sammen noen folk, kan man leie en minibuss eller tuk-tuk for å komme seg hit.

Savannakhet ligger ved Mekongelven, om lag 300 km sør for Vientiane. En betydelig andel av innbyggerne har vietnamesisk herkomst, noe som preger atmosfæren i byen. Den er også en tidligere koloniby med franske barokkbygninger, en katolsk kirke samt både buddhistiske og kinesiske templer. Det skjer ikke all verden i denne byen, så et par dager her er antagelig nok. En interessant utflukt herfra er å ta seg en vandretur i Phu Xang Hae ”National Biodiversity Conservation Area”. Det er et stort og beskyttet skogsområde hvor det kan hende man før øye på den stadig mer sjeldne, sørøstasiatiske villelefanten. Man kan overnatte hos landsbyfolk som fortsatt lever av det skogen har å tilby. Informasjon om slike turer kan man finne i restauranter og liknende. En typisk tredagers tur, som inkluderer mat og overnatting i landsbyer, ligger på 50 $.

Wat Phu Champasak ligger syd i Laos, og står ikke mye tilbake for Kambodsjas Angkor Wat når det gjelder storslagenhet. Dette tempelkomplekset i Laos ble reist mellom det 6. og det 13. århundret. Skjønt tempelbygningene i Kambodsja er større, har man her en helt særegen atmosfære, og det tar fort en hel dag å se alt. Bygningene ligger i utkanten av den regionale hovedstaden Champasak, som ligger om lag 16 timer fra Vientiane. Man kan legge inn et stopp i Savannakhet på veien fra Vientiane.

Si Phan Don. Lengst sør i landet, like før Mekongelven renner inn i Kambodsja, er elven på sin bredeste – opp til 14 kilometer i regnsesongen. Her deles den opp i flere sideelver, og fører til dannelsen av tusener av øyer. Dette gjelder særlig for den tørre delen av året. Den største av disse øyene er kjent som Si Phan Don, og er bebodd hele året av et selvforsynt fellesskap som dyrker grønnsaker og aler opp ulike dyresorter. Det er infrastruktur samt mulighet for overnatting på disse øyene, og utallige sjanser for en båttur langs en av Mekongs sideelver for å se på landsbyer og dyreliv. Stillheten her er behagelig. Dette er kanskje det beste stedet for å forstå mystikken rundt Mekongelven, og hvordan den påvirker livet til menneskene som bor i området. Det går busser til byen Muang Kheng fra regionale hovedsteder som Savannakhet og Champasak.

Kilde: Blant annet Wikipedia