Hotell i Hong Kong

 


Hongkong er en spesiell administrativ region i den sydlige delen av fastlands-Kina, omgitt av provinsen Guangdong. Hongkong består av en større halvøy som kalles de nye territoriene samt en rekke øyer hvor den viktigste er Hongkongøya. Folketallet er i underkant av 7 millioner innbyggere. Hongkong er regnet som verdens travleste havneby.

Navnet Hongkong kommer fra den kantonesiske navneversjonen Heunggong (som uttales omtrent som Høenggong). Det offisielle navn er Folkerepublikken Kinas spesielle administrative region Hongkong.

Shopping. På grunn av det lave skattenivået er Hongkong et yndet reisemål for shoppingturister, særlig fra Japan. I lang tid gjaldt Hongkong som det absolutt beste stedet å kjøpe det siste innen elektronikk til billigste pris, men dette har nå jevnet seg ut i forhold til mange andre byer i Sørøstasia.

Museer. Hongkong er ikke kjent for sine museer, men har likevel enkelte svært severdige.I Kowloons bydel Tsim Sha Tsui ligger det like øst for Star Ferry-terminalen to utmerkede museer i Hong Kong Cultural Centre: Det er Museum of Art som legger hovedvekten på kinesisk kunst, og det spektakulæreSpace Museum med et virtuelt planetarium. Noen kvartaler lenger mot nord ligger de svært moderne Museum of History og Science Museum.

Lei Cheng Uk Branch Museum i Mongkok ble bygd etter at man i 1955 fant et gravanlegg fra Han-dynastiets epoke. Dette ble Hongkongs mest omfattende og betydningsfulle arkeologiske utgravning, og beviser at halvøya var bebodd minst så lang tid tilbake som for 2000 år siden. Museet Sam Tung Uk i Tsuen Wan gjengir en Hakka-bosetning.

På Hongkongøyas Hong Kong Park ligger Museum of Tea Ware i Flagstaff House, som er den eldste bevarte bygning fra tidlig kolonitid. Temuseet dokumenterer teens historie i Kina.

I bydelen Shatin er Heritage Museum som tar for seg Hongkongs historie og kultur. Museet er såpass nytt at det ikke er nevnt i enkelte guidebøker, men er ett av byens mest interessante.

Arkitektur. Det er ikke mange eldre bygninger igjen i det sentrale byområdet. Istedet er byen preget av moderne arkitektur, særlig i den sentrale og vestlige del av Hongkongøyas nordside. Skyskraperne langs havnen er en av byens turistattraksjoner. På Kowloon-siden var det restriksjoner på skyskrapernes høyde frem til 1998, så lenge den gamle flyplassen der var i bruk. Senere er det blitt bygd flere høye skyskrapere i området.

Hongkongs best kjente bygning er antakelig Leoh Ming Peis Bank of China Tower, fullført i 1990. Bygningen var omstridt fra første stund; det ble hevdet at dens skarpe kanter og andre arkitektoniske trekk gav den og hele Hongkong sentrum «negativ feng shui-energi». De to hvite antennetårnene på toppen skal ha vært særlig uheldige, ettersom det er kinesisk skikk å brenne to røkelsespinner for de avdøde. En annen kjent bygning er hovedkontoret til HSBC-banken, fra 1985. Blant Hongkongs største byggeprosjekter var den nye flyplassen på Chek Lap Kok, med tilhørende brokompleks.

Økonomi. På 1950-tallet begynte en intensiv industrialisering. Byen har i lengre tid hatt en betydelig produksjon av blant annet klær, klokker, elektronikk og leketøy. På grunn av stigende lønnsutgifter har en stor del av denne produksjonen særlig siden 1990-tallet blitt flyttet til Guangdongprovinsen, selv om produktutviklingsarbeidet gjerne er forblitt i Hongkong.

Turismen er en annen viktig næring. Både den spektakulære havnen, shoppingmulighetene og den særegne britisk-kinesiske atmosfæren drar mange besøkende. Det ferskeste trekkplasteret, som synes å tiltrekke mange turister fra det kinesiske fastland, er et Disneyland som ble åpnet på Lantau-øya den 12. september 2005.

Men først og fremst er den internasjonale handel drivkraften i Hongkongs dynamiske økonomi. Byen er sterkt avhengig av den internasjonale handel som betjenes av det enorme havneområdet. Betydningen av Hongkong i internasjonal handel reflekteres også av at byen har over hundre konsulater og generalkonsulater, mer enn noen annen by i verden. Hongkong har en av verdens minst regulerte økonomier, er verdens 10. største handelsenhet og 11. største banksentrum.

Historie.

Prehistorisk tid. Regionen har vært bebodd i 5000 år. Utgravninger fra 1920-tallet bragte for dagen steinalderfunn som vitnet om innflytelse fra nordkinesiske steinalderkulturer, som for eksempel Longshankulturen. På øyene Lantau og Lamma ble det funnet bronseverktøy og -våpen. Steingravurer funnet flere steder i territoriet dateres til bronsealderen (Shang-dynastiet). Andre gjenstander som formodes å stamme fra 6. til det 3. årh. f.Kr. (De stridende rikers tid) beviser at territoriets tidlige innbyggere var kulturelt knyttet til befolkningen i det omliggende Guangdong.

Del av det kinesiske keiserrike. Under 100-tallets Han-dynasti ble området bosatt av Han-kinesere. Under Tang-dynastiet var regionen omkring Kanton et betydelig handelsområde og området rundt dagens Hongkong og Shenzhen hadde havner som betjente denne handelsvirksomheten. Både saltproduksjon og perledyrking fikk et oppsving. Men befolkningen rundt Hongkong var nokså lav. Den første sterke tilflyttingsbølgen fra det nordlige Kina begynte under Song-dynastiet mellom 970 og 1279.

Etter at mongolene klarte å erobre Kina, flyktet song-herskerne til det som nå er Kowloon. I 1276 overgav de seg. I slaget ved Yamen utslettet mongolerhæren de siste rester av songhæren i 1279, og da skal en ledende embedsmann ved hoffet ha tatt med seg de to gjenblivende prinsebarna fra Song-dynastiet og kastet seg i havet.

Etter at Yuan-dynastiet hadde etablert sitt herredømme også rundt Hongkong, ble innvandringen fra nord sterkere. Men som tidligere var området relativt utenom allfarvei. Hovednæringene var fiske og perledyrking.

Handelsforbindelser med Portugal. I 1517 ankom den portugisiske handelsmannen Fernão Pires de Andrade til sørkinakysten for å forhandle med handelshusene i Kanton. Gamle dokumenter forteller at portugiserne steg i land på en øy de kalte Tuen-Mun og tok livet av noen av de fastboende der, og antagelig var dette øya en del av det senere Hongkong. Gamle kart viser at det på denne tid hadde vokst frem noen landsbyer der.

Etter Ming-dynastiets fall og etter at Taiwan ble erobret av Koxinga, ble Hongkong del av distriktet Xin'an (???). Qing-dynastiets keiser Kangxi befestet kysten og bygde militærleirer for å kunne beskytte kystlandet bedre.

Britisk herredømme. Etter at portugiserne allerede hadde etablert en handelspost i Macao på motsatt side av Perleflodens brede munning, kom det britiske Ostindia-kompani (British East India Company) for første gang til. Handelen i Hongkong med engelske handelsmenn vokste sterkt, og i 1711 grunnla britene et handelshus i Kanton.

Varer fra Kina var svært etterspurt i Europa. Te, silke og andre asiatiske luksusgoder var meget ettertraktet. Men britene kunne ikke finne meget som kineserne interesserte seg for å kjøpe fra dem. Men de begynte etter hvert å importere opium til Kina. Da den keiserlige regjering forsøkte å kvele opiumshandelen, brøt det ut krig. Under den første opiumskrigen okkuperte britene Hongkongøya 20. januar 1841, og Kina avstod den året øya etter at krigen var avsluttet under Nanking-traktaten. Året etter ble Hongkong opprettet som britisk kronkoloni.

Etter hvert ble kolonien et viktig handelssentrum. De første tyve årene under britisk styre var det liten kontakt mellom europeerne og kineserne. Det var først i 1862 at det ble ansatt embedsmenn som skulle bli gitt opplæring i kantonesisk. Dette førte til bedre relasjoner.
Under den andre opiumskrigen fikk britene kontroll over hele Kowloon. Den 9. juni 1898 fikk britene en leieavtale for de nye territoriene - områdene mellom Kowloon og Shenzhenelven, for 99 år. Avtalen omfattet også 235 større og mindre øyer. Med disse områdene ble det mulig å gjøre kolonien i høyere grad selvhjulpen med vannforsyning og matproduksjon, og den ble lettere å forsvare militært.

De handelsliberaliseringer som europeerne tvang gjennom overfor Kina etter opiumskrigene førte til at Hongkong ble en ledende frihandelssone i Østasia, ikke bare for britene, men også amerikanske handelsfolk. Et alvorlig, men kortvarig utbrudd av byllepest i 1890-årene, gav kolonien en økonomisk knekk.

Hongkong ble tilfluktssted for tidligere Taipingopprørere, monarkister (etter grunnleggelsen av den kinesiske republikk i 1912) og kommunister (etter Chiang Kai-sheks kommunistforfølgelse i 1927). Folketallet steg mellom 1851 og 1931 fra 33.000 til 879.000 innbyggere, hvorav 95 prosent var kinesere. Kolonien forble likevel liggende i skyggen av den mye større storbyen Shanghai, og slik var det frem til 1949 da kommunismens seier på fastlandet skapte nye realiteter også for Hongkong.

Etter kommunistenes maktovertagelse kom en million flyktninger til Hong Kong, som vokste til en betydelig industriby. Folkerepublikken Kina vegret seg lenge for å forlange området tilbake, men inntok etter hvert en annen holdning. I 1980-årene, da man ble nødt til å ta inn over seg at leieavtalen for New Territories nærmet seg opphør, ble det nødvendig med forhandlinger om Hongkongs fremtid. Den kinesisk-britiske felleserklæring av 19. desember 1984 fastslo at hele Hongkong skulle ble et spesielt administrativt område under Beijing i 1997.

Spesiell administrativ region. Den 1. juli 1997 overtok Folkerepublikken suvereniteten, men avtalen fra 1984 innebar at Hong Kong fikk rett til å beholde sin kapitalistiske økonomi og demokratiske styre i minst 50 år. Til tross for dette har regjeringen i Peking forsøkt å vedta lover som reduserer Hong Kongs selvstyre, noe som har ført til massive protester og demonstrasjoner.

Styresettet er i det store og hele preget av utstrakt økonomisk liberalisme, og fungerer ganske demokratisk selv om det ved visse valg er begrenset stemmerett. Regjeringssjefen (Chief Executive) blir ikke direkte valgt, men utpekes av et valgkollegium hvis medlemmer er delvis utnevnt av Kina, og delvis kåret ved valg med begrenset stemmerett. Konstitusjonen, som er nedfelt som del av grunnloven Basic Law, ble approbert av Folkerepublikken Kinas nasjonale Folkekongress i mars 1990.

Hong Kongs rettsvesen er for det meste tuftet på det engelske common law-system. Det skal stå ved lag i det minste til 30. juni 2047.

Alle borgere som er fylt 18 år har alminnelig stemmerett. Men stemmerett ved særskilte indirekte valg er avgrenset til omkring 180.000 velgere i 28 funksjonelle valgkretser (forretnings- og profesjonssektorer). Regjeringssjefen velges av et 800 medlemmer stort valgkollegium sammensatt for det meste fra de nevnte funksjonelle valgkretser, men også tildels fra religiøse organisasjoner og fra lokale og sentrale styringsorganer. Kilde: Wikipedia

Verdt å få med seg:

Det virkelige Hong Kong er mer enn bare en internasjonal metropol. Tilbringer man litt tid her finner man raskt ut at variasjonen i kultur og landskap både overrasker og inspirerer.

Victoria Peak og The Peak Tower. Victoria Peak er det høyeste punktet på Hong Kong-øya. På midten av 1800-tallet ble dette et yndet sted å bosette seg for byens rikeste innbyggere, først og fremst på grunn av det noe kjøligere klimaet her. Flere av disse luksuriøse residensene kan sees i dag. Flertallet av de tilreisende som tar turen opp til toppen, gjør det for å få med seg den spektakulære utsikten over byen. Antagelig er dette ett av verdens beste utsiktspunkt.

Den beste måten å komme seg til toppen, er å hoppe på taubanen (se under). På toppen ser man Peak Tower, det lett gjenkjennelige, gryteformede tårnet som fint kunne vært med i en science fiction film. Fra publikumsgalleriene her får du den best tenkelige utsikten over hele Hong Kong – en uforglemmelig opplevelse.

Selv om de fleste kommer for utsikten, er det også flere turistattraksjoner inne i Peak Tower. Det er flere handlesentre, som selger tradisjonelle, kinesiske varer, og restauranter her. Selv om den ikke er unik for Hong Kong, er Ripley's Believe It Or Not! blant de mest populære attraksjonene – særlig blant de yngste. Dette museet er stedet for uvanlige og bisarre utstillinger fra alle verdens hjørner. En finner også en seksjon av Madame Tussauds, det berømte voksmuseet, samt Peak Explorer Motion Simulator som er en sikker vinner for familier på tur.

Det er verdt å sette av litt tid til å gå de om lag 3,5 kilometerne rundt på toppen for å kikke utover Sørkinahavet og de mange øyene rundt Hong Kong. På en klar dag kan man se så langt som Macao. Hvis du nå har fått opp appetitten, er det mest elegante spisestedet Peak Café - en trivelig restaurant innredet i Art deco-stil med panoramavinduer som gir godt utsikt over byen.

Taubane opp til Victoria Peak. En av de mest underholdende aktivitetene er å ta taubane opp til toppen av Victoria Peak. The peak tram har endret seg noe fra oppstarten på slutten av 1800-tallet, da den ble bygget for å transportere byens rike elite opp til sine luksuriøse hjem og til Peak Hotell. Rikelig med sjarm har den likevel fortsatt. Sporvognen glir nå opp fjellsiden med elektriske kabler i stedet for å tøffe av gårde med en kulldreven dampkjele slik den opprinnelig gjorde. Hovedoppgaven er i dag å transportere alle turistene opp til toppen, skjønt turen er en attraksjon i seg selv.

Det går jevnlig busser fra fergepiren Star til taubanestasjonen ved bunnen av Victoria Peak. Stasjonen ligger også i gåavstand fra MTR-stasjonen ”Central”, Hong Kongs metrosystem. Når du er kommet til trikken, forsøk å sitte på høyre side. Da får du best utsikt.

Trikken kjører daglig hvert 15. minutt mellom kl 07.00 og midnatt. 
Billetter:45 HKD for voksne (enveisbillett/begge veier), 20 HKD for barn. 
Buss: Det går rutebuss fra ferjepiren Star opp til trikken mellom kl 10.00 og 23.45. 

Aberdeen Harbour er en del av det gamle Hong Kong. Folk her bor fortsatt i sampan (husbåt). Dette er en totalt forskjellig livsstil i forhold til hva storbyen tilbyr, bare et par kilometer unna.

Man kan ta en tur i en sampan rundt i det gamle havneområdet, for å trekke til seg noe av den unike atmosfæren. Blant annet vil man se store, flytende restauranter som virkelig lyser opp på kveldene, selv om de ikke er fullt så fine som de engang var. Å ta et måltid i disse noe kaotiske, men vakre omgivelsene er en opplevelse man ikke glemmer så lett.

For å komme hit, ta buss nr 7 fra “Central”.

Kveldsmarked på Temple Street. På dagtid er ikke dette området særlig spesielt. Men på kvelden gjøres gaten om til et travelt marked. Gå ikke glipp av sjansen til å kikke litt rundt, du vet aldri hva du kan finne. Markedet begrenser seg ikke bare til ekstremt billige klær og elektronikk. En kan også bli spådd, eller prøve en av de mange spiselige delikatessene som er å finne. Dette er ett av få steder i sentrum hvor noen av selgerne kun snakker kantonesisk. Men det er kanskje like greit, med mindre man er veldig innstilt på å få vite hvilken av slangens indre deler de vil ha deg til å smake.

Central District. Når man står midt i Hong Kongs forretningsdistrikt er det ikke lett å fatte at man befinner seg i det kommunistiske Kina. Her er kapitalismen godt representert i stål og betong. Dette er den delen av Hong Kong som vokste frem under kolonitiden, da Hong Kong var stedet for japper i "pinstrieped" dresser og lykkejegere. Det tettpakkede sentrum full av skyskrapere vil imponere de fleste.

Rester av kolonitidens arkitektur er fortsatt synlig i blant annet hovedkvarteret til HSBC. I sterk kontrast til dette er Hong Kong Park, nær MTR-stasjonen Admiralty, hvor Flagstaff Teaware Museum ligger. De nye lederne i Hong Kong har riktignok satt sitt preg på byen i lang tid. Bank of China, tårnet med sine 70 etasjer er et lett synlig eksempel på det.

Western District. Hong Kongs vestlige distrikt er klart forskjellig fra sentrum. Ta trikken vestover og se hvordan det vestlige bylandskapet på kort tid endres til et mer tradisjonelt kinesisk. Her kan man tilbringe timevis med å gå rundt og kikke i antikkbutikker og templer, som virkelig har gjort dette området av byen til sitt hjem.

Markedene i både sentrum og i vest er verdt og utforske. Ladder Street på sin side vekker til live minnene om gamle Hong Kong. Tradisjonelle bygninger med vinduslemmer stammer fra tiden da området var byens ”red light district” – og yndet besøkssted for seilere av alle ulike nasjonaliteter.

Adresse: Hjørnet av Hollywood og Ladder. 
Åpent: Kl 08.00 - 18.00. 
Gratis adgang. 

Man Mo-tempelet. Det mest kjente tempelet i Hong Kong er Man Mo, dedikert til gudene for litteratur (Man) og krig (Mo). Tempelet er høyaktet hos så vel politiet som triadene.

Tempelet ble bygget før britene etablerte seg som koloniherrer. Det ble reist i første halvdel av 1800-tallet, og har i alle sine år vært en viktig brikke når det gjelder å bevare kinesisk kultur i Hong Kong. Det er best kjent sine skyer av røkelse som veller ut fra taket, og gir bygningen en særegen lukt. Ligger på hjørnet av Ladder Street.

Hong Kong Trail. De som ønsker å se mer enn bare skyskrapere og gatemarkeder, kan spasere langs med Hong Kong Trail som går rundt hele øya. Sørg for å kjøpe et skikkelig kart før dere legger ut på turen. Mesteparten av stien går langs med øyas mange parker.

Spaserturen gjør deg i stand til å se andre sider av livet her på øya, især hvordan folk som er vant til det travle bysenteret tilbringer store deler av fritiden sin. Hele rundturen er på 50 km, men den er delt inn i 8 strekninger hvorav ingen tar mer enn en ettermiddag å spasere. Man kan nyte god utsikt over byen, mens andre deler av turen tar deg rundt i skog og reservarer.

Kowloons museene. De beste av Hong Kongs museer er Museum of ArtSpace samt "Science and History". De er alle å finne kun et steinkast fra Star Ferry og MTR-stasjonen Tsim Sha Tsui (gå til Cultural Centre).

Museum of Art. Samlinger er fokusert rundt kinesisk kunst og antikviteter.
Adresse: 10 Salisbury Road, Tsim Sha Tsui. Telefon: +852 2721-0116
Åpent: Daglig kl 10.00 - 18.00. 
Adgang: 10 HKD voksne, 5 for barn.

Det historiske museum (Science and History),tar for seg Hong Kong og det omkringliggende områdets historie helt frem til våre dager. .

Adresse:100 Chatham Road South, Tsim Sha Tsui. Telefon: +852 2724-9042
Åpent: Mandag, onsdag - lørdag kl 10.00 - 18.00; søndag kl 10.00 - 19.00.
Adgang: 10 HKD voksne, 5 for barn. 

Museum of Space. Museet for romfart er mindre tradisjonelt både når det gjelder utforming og ambisjoner og kan by på en mengde interaktive utstillinger, som gir deg innsikt i romfart og astronomi. .

Adresse: 10 Salisbury Road, Tsim Sha Tsui. Telefon: +852 2721-0226
Åpent: Mandag, onsdag - fredag kl 13.00 - 21.00; lørdag - søndag kl 10.00 - 21.00. 
Adgang: 10 HKD voksne, 5 for barn. 

Museum of Science. Vitenskapsmuseet byr også på mange interaktive utstillinger. 
Adresse: 2 Science Museum Road, Tsimshatsui East. Telefon: +852 2732-3232. 
Åpent: Mandag - onsdag , fredag kl 13.00 - 21.00; lørdag - søndag kl 10.00 - 21.00. 
Adgang: 25 HKD voksne, 12,50 for barn. 

Travelator. For en uvanlig opplevelse av Hong Kong, stig opp på verdens lengste rulletrapp.
Travelator er formelt sett kjent som Central Hillside Escalator Link, og ble bygget i 1993. Kostnadene var store, og det var mye kontroverser før de lokale til slutt ble overbevist over dens eleganse og funksjonalitet. Mesteparten av dagen ruller trappen oppover. Den starter ved Central Market nær sjøen og slutter ved Mid-Levels-distriktet. Mellom kl. 06.00 og 10.00 går den derimot nedover. Rulletrappen har også ført med seg etablering av mange nye restauranter og barer i området, noe som gjør det nærmest uimotståelig å hoppe av på et av de mange stoppestedene for en drink eller et lite måltid.