Peru (spansk: Perú; quechua og aymara: Piruw) er en republikk i Sør-Amerika, som grenser til Ecuador, Colombia, Chile, Brasil og Bolivia. Peru har en rik kulturell historie og er opphav til Inkariket. Hovedstaden heter Lima .

De vestlige slettene ved kysten (costa) er adskilt fra regnskogen i Amazonas i øst med Andesfjellene i midten. På grensen til Bolivia ligger Titicacasjøen , den høyest beliggende seilbare sjø i verden. Det høyeste fjellet er Huascarán . De største byene er: Lima (ca 8,5 millioner innbyggere.), Arequipa (620.000), Trujillo (510.000).

Fra klipper og strender i kystsonen til knusktørre ørkener oppe på platået, fra høye fjelltopper i Andesfjellene til dampende, tropiske regnskoger i Amazonasområdet. Peru har det beste som kan tilbys. Med dette fantastiske utgangspunktet kan Peru fremvise noe av det mest fargerike dyrelivet, og en av de mest gåtefulle historier, i verden.
Andesfjellene er tilholdssted for kondoren, mens skogene i Amazonas har et svært variert dyreliv og en rik fauna som utgjør en del av det utrolige økosystemet. Her finnes bl.a. rosa delfiner, edderkoppapekatter og tropiske alligatorer. Overalt er det spor etter gamle stammer og sivilisasjoner som utviklet seg, levde og døde her.

Den mest berømte av disse er selvsagt inkariket. Denne sofistikerte sivilisasjonen hadde sin storhetstid fra det 15. århundret. Den var da den største statsdannelsen på det amerikanske kontinentet. I løpet av hundre korte år ble kulturen etablert og dominerte hele området, og trengte seg inn i de mest utilgjengelige stedene i Andesfjellene. Det mest berømte og best bevarte eksemplet på inkaenes arkitektur og byplanlegging fra denne tidsalderen er Machu Picchu. Den ligger høyt oppe i de peruanske Andesfjellene.

Selv om kolonistyret ikke passet for peruanerne, var Peru og landets byer en gang – av forståelige grunner – det spanske imperiets stolthet. Dette gjenspeiler seg i den opprinnelige arkitekturen fra kolonitiden som du finner i Lima, Trujillo og i Arequipa.
For besøkende er Peru helt perfekt; historie, kultur og naturlandskap i store porsjoner.

Klima . I jungelen (Iquitos, Tarapoto, etc.) er det 25 - 38 grader året rundt. Fjellområdet (Arequipa, Cuzco, Puno, etc.) har i gjennomsnitt 23 grader om dagen og rundt null om natten. Ved kysten (Lima, Tumbes, Arica) er det varmt og fuktig om vinteren (mai - august) med en middeltemperatur på 15-20 grader. Spesiell er ørkenbyen Ica , hvor det faktisk ikke har regnet på 400 år.

Historie

Hyppig seismisk aktivitet, voldsomme uvær og ugjennomtrengelige skoger har sammensverget seg og ført til at det finnes svært liten kunnskap om Perus pre-columbianske historie. Funn fra Amazonas-området er ofte blitt plyndret av de velorganiserte huaqueros. Ett område som imidlertid er godt bevart, er det ørkenliknende kystområdet nær Paracas. Av arkeologer omtales det som ”Det amerikanske Egypt”. Flere har vært forbløffet over omfanget av kulturgjenstander som er funnet her.

Svært mange assosierer Peru med inkaene, men det har vært mange like viktige kulturer som har eksistert her. De tidligste går tilbake til ca. 2000 år før Kristus. Chavín-kulturen er den mest kjente, selv om det er lite igjen etter disse gåtefulle menneskene bortsett fra ruinene av et festningstempel i Chavín de Huantar, nord for Lima. De fine utskjæringene er i utmerket stand og går så langt tilbake som til år 800 f. Kr. De har vært et viktig bidrag til den lille kunnskapen vi i dag har om denne kulturen. Chavín forsvant rundt år 300 f. kr. og i det neste årtusen alternerte flere andre kulturer som regionale maktfaktorer.

Inkariket vokste frem fra et lite område rundt Cuzco fra ca. 1430. Hundre år senere var det den største statsdannelsen på de amerikanske kontinentene med et territorium på mer enn en million kvadratkilometer. Riket strakk seg fra Argentina til dagens Columbia. Hovedstaden Cuzco var på alle måter en by med fantastiske rikdommer. Den hadde templer som bokstavelig talt skinte av gull, og utskjærte bygninger hvorfra rikets komplekse politiske og administrative system ble kontrollert. Det mest berømte stedet fra Inkariket er utvilsomt den forbløffende ruinbyen Machu Picchu. Byen er den beste indikasjonen på hvor sofistikert og gjennomført inkasivilisasjonen hadde blitt i løpet av bare en kort 100-års periode.

I 1532 var Inkariket på høyden av sin makt. En kort krig om arvefølgen blant den regjerende eliten gjorde at de ikke var oppmerksomme på farene som truet fra fjerne farvann. Den spanske erobreren Francisco Pizarro marsjerte inn i Peru samme år. Pizarro var en hensynsløs leiesoldat, motivert av grådighet og med en notorisk respektløshet overfor de kulturene han møtte. Men i begynnelsen ble han faktisk ønsket hjertelig velkommen av inkaene, som så på hans ankomst som en guddommelighet - noe som skulle vise seg å være fullstendig feil.

I 1533, etter at han var blitt ønsket velkommen inn i hjertet av Inkakongedømmet, kidnappet Pizarro inkaherskeren Atahualpa og holdt ham fanget. Inkaene betalte løsepenger i form av gullskatter, men Atahualpa ble likevel henrettet. Pizarro grunnla Lima i 1535, sannsynligvis den eneste gode gjerningen i conquistadorens korte liv. I 1541 ble han myrdet av sine egne menn.

Spanjolene fortsatte å behandle inkabefolkningen som slaver, noe som innebar en effektiv undertrykkelse av den innfødte kultur. En del av de gamle skikkene ble riktignok bevart. Men ulikhetene var de samme som i middelalderens Europa: Conquestdorene eide alt land og hadde all makt, mens de innfødte ble fratatt alt selvstyre.

Mens verden beveget seg inn i mer moderne tidsaldre, var det relativt rolig i Peru. Bortsett fra de korte oppstandene i 1780 og 1814, som begge ble hensynsløst slått ned av autoritetene, er det få eksempler på direkte aksjoner mot kolonistyret. Det var imidlertid tegn på uenighet selv blant “eliten” med tiltagende spenning mellom kreolene (folk av spansk avstamning født i Peru) og nybyggere født i Spania (nedsettende omtalt som peninsulares).

I 1821 forandret situasjonen seg dramatisk da argentinske José de San Martín frigjorde Lima fra spanjolene, og Peru erklærte seg som selvstendig. I løpet av de neste årene kom landet seg på fote igjen. Landet ble imidlertid grådig slått av Chile i Stillehavskrigen (1879-83). Resultatet var at Peru mistet sine verdifulle nitratforekomster i Atacamaørkenen. Krigen førte til at den peruanske staten nærmest gikk konkurs og led under store gjeldsforpliktelser. Nye, selvstendige land i Sør-Amerika var også ivrige etter å befeste sine posisjoner. Så sent som i 1941 gikk Peru til krig mot Ecuador på grunn av en av mange grensestrider. Denne striden ble først løst i 1998, med en avtale som normaliserte forbindelsene mellom de to nabolandene for første gang på mer enn 50 år.

I 1960-årene hadde landet en oppblomstring av guerrillastyrker inspirert av revolusjonen på Cuba. Etter en rekke landsdekkende streiker i 1980-årene begynte maoistbevegelsen Lysende sti (Sendero Luminoso) å gjøre sin innflytelse gjeldende. Tusenvis av mennesker mistet livet i blodige konflikter med regjeringen.
En ny fredsperiode kom med valget av Albert Fujimori i 1990 og pågripelsen av flere guerrillaledere i 1992. Fujimori ble gjenvalgt i 1995, og igjen for en tredje periode i 2003. Sist gang etter at opposisjonskandidaten Alejandro Toledo trakk seg på grunn av det han mente var valgfusk. Fujimori vant som seg hør og bør omvalget hvor han ikke hadde noen motkandidat, men kunngjorde sin avgang i november år 2000 og flyktet til Japan. På denne måten unngikk han å få klager rettet mot seg om menneskerettighetsovertramp og korrupsjon. I juni 2001 ble Alejandro Toledo valgt som president. Men i juni 2006 fikk tidligere president Alan Garcia sitt comeback.

Kultur

Perus kultur i dag er uløselig knyttet til landets historie. Over halvparten av befolkningen er direkte etterkommere etter inkaene. I dagliglivet kan du fremdeles se restene etter inkakulturen selv om sivilisasjonen ble ødelagt for 500 år siden.

Det er i de høye Andesfjellene at du har de største opplevelser etter den unike kulturen av Inka-etterkommerne. I landsbyer og på fjerntliggende steder finner du folk som fremdeles er kledd i tradisjonelle ullklær i friske farger, maken til dem deres forfedre brukte. Unntaket er bowlerhattene som kvinnene ved Lake Titicaca og ved grensen til Bolivia bærer. Dette er en import fra Europa som peruanere – på samme måte som bolivianere lenger sør – har tatt til sitt hjerte.

Den tradisjonelle underholdningen er imidlertid inkainspirert. Grupper av musikanter som bærer ponchoer, tramper med føttene og spiller på panfløyte er ikke så vanlig som du kanskje kunne tro, selv om du helt sikkert vil se de spesielle turistoppvisningene. Det mest kjente instrumentet er antara, panfløyten, som nå er eksportert til hele verden. Okarinaen, et fløyteliknende instrument laget av harde treslag, er også populært.

Hovedreligionen i Peru er katolisismen, selv blant inkaetterkommerne. Men i Andesfjellene og mer fjerntliggende strøk er den katolske troen dempet ned med tradisjonelle verdier og religiøse seremonier. Derfor kan du finne helligdommer og statuer som ikke alltid ser ut som kristne ikoner.

Denne modereringen av den spanske innflytelsen gjør seg også merkbar innenfor andre aspekter av peruansk livsstil. Spansk arkitektur er tilpasset slik at den er blitt en spansk/latianamerikansk blanding kalt Mestizo. Også språket er forsiktig endret. Skjønt de fleste peruanere snakker spansk, bruker de en del spesielle quechuan-ord når de snakker (språket i Andesfjellene). Mange steder snakkes spansk relativt sjelden, spesielt hos stammer som tar vare på sine egne dialekter.

På grunn av Perus mangfold vil turistene oppleve kontakten med peruanerne som nokså variabel avhengig av hvor i lander de befinner seg. I Lima og Cusco finner du pågående, vestlige innbyggere som er dominert av europeiske trender både i atferd og livssyn. I fjellene finner du en større utbredelse av både rene indianerstammer med en helt annen livsstil. Men mens besøkende behandles med relativ likegyldighet i de store byene, tas de imot på de fjerntliggende stedene med varme og en smule nysgjerrighet. Skjønt man aner at det også her er fristende å tjene noen dollar på turistene.

Verdt å få med seg:

Med de mange gamle sivilisasjonene som har befolket landet gjennom tidene, har Peru en mengde unike attraksjoner, ikke minst berømte Machu Picchu. Landet kan også by på dramatisk natur og fascinerende byer fra kolonitiden.

Machu Picchu. Dette er uten tvil Perus juvel, og en reise til Machu Picchu er en uforglemmelig opplevelse. Denne Inkabyen ligger på toppen av et fjell, og er overveldende spesielt på grunn av sin beliggenhet. Byen var faktisk ”forsvunnet” i århundrer før den ble gjenoppdaget av misjonærsønnen Hiram Bingham i 1911.

Komplekset er inndelt i selve byen og terrassene som ble brukt for å dyrke cocaplanter og andre viktige matvarer. Byen omfatter bl.a. Torreon, også kalt soltempelet, og ”Tre vindus tempelet”. Det er viktig å få tak i en oversikt slik at du kan oppspore de mange artiklene som regnes å ha religiøs eller astronomisk betydning. Hvis du føler deg i god form, kan du klatre opp Huayna Picchu som strekker seg mot himmelen over byen, og hvor du har en utrolig flott utsikt.

Du må betale 10 $ for å få adgang til området. Du kan komme til Machu Picchu ved å ta toget som daglig går fra Cusco til Machu Picchu Pueblo, hvor en minibuss fortsetter til selve området. En alternativ måte å komme til ruinene på er å gå til fots langs Inca Trail, en fire dagers tur fra Cusco. Organiserte turer kan kjøpes i Cusco for ca. 200 $. Hvis du reiser alene, bør du holde deg til de anviste rutene og overnatte på angitte steder. Antall fotturister som kan benytte stiene hver dag er begrenset til 500 inkludert guider og bærere, og du må få tillatelse i Cusco minst 5 dager før du begynner klatringen. Dette koster 50 $ per person. Det er veldig mange om beinet i høysesongen, og du bør bestille lang tid i forveien. Billetten inkluderer også tilgang til selve Machu Picchu.

Lima . Perus hovedstad ble grunnlagt av den blodtørstige Pizarro etter at han hadde vunnet over inkaene. I størrelse og form er byen eksempel på en klassisk, spansk kolonibebyggelse. Dagens sentrum er moderne, men bygningene i gamlebyen er strålende eksempler på spansk ”nye verden” arkitektur full av kunstferdige stenarbeider, verandaer og balkonger. Du bør besøke kirkene i San Pedro og San Augustin, som ble etablert av spanjolene i kolonitidens første epoke. De er utmerkede eksempler på arkitektur som er hentet direkte fra Spania. Casa Riva-Agüero er kanskje den flotteste, men det er flere som er åpne for publikum og som er vel verdt et besøk.

Kulturinstitusjonene i byen er de fineste i hele landet. De fleste konsentrerer seg om pre-columbianske tider. I Nasjonalmuseet og Rafael Herreras arkeologimuseum (Museo Arquelogógico Rafael Larco Herrera) kan du se kunst og kunstgjenstander fra inkaene og foregående kulturer. Sistnevnte museum inneholder den største samlingen av pre-columbiansk kunst.

Nasjonalmuseet for arkeologi gir deg kunnskap om landet helt frem til våre dager, mens Gullmuseet har samlinger av verdigjenstander som ville tilfredsstille selv conquistadorens grådigheten.

Beliggenhet : Av. Bolívar 1515, Pueblo Libre.
Åpent : Daglig kl 09.30 – 17.00.
Adgang : 11 PEN (2007).

Nazcaørkenen ligger i det tørre området sør for hovedstaden, og var en gang stedet for den mest sofistikerte sivilisasjonen av sin tid. Nazcalinjene er perfekte, rette linjer som går gjennom ørkenen, og er den mest varige og enestående arven. Enda mer spektakulært er den 200 meter brede dekorasjonen som er laget på samme måte ute i ørkenen og som skildrer mange ulike dyr. Utrolig nok kan dette bare ses helt klart fra luften. Forklaringene på hensikten med denne dekosrasjoen går fra å være landingsstriper for flygende tallerkener, som rituelle spor for de troende til mer prosaiske ting som stier tråkket ned av folk til og fra vannkildene. Ingen kjenner sannheten.

Besøk Chauchillagravene for å se gamle fortidsminner som får deg til å fryse på ryggen. Her er det stilt ut graver som inneholder rester fra mumifiserte levninger av Nazca-folket. Den tørre luften har gjort at i mange tilfeller er hår og klær inntakt. Skjønt gravskjendere og tyver har tatt med seg mye av det som opprinnelig fantes i disse gravkamrene.

Når du er i dette området, besøk byen Ica og dens fantastiske museum for en forklaring på hvor viktig Nazcalinjene har vært og om folket man tror skapte dem. Du kan også finne ut mye om Paracas-folket, som bandt hodene på spedbarn for å lage en forlenget hodeskalle.

Titicacasjøen er verdens høyest beliggende innsjø som er seilbar, og danner grensen mellom Peru og Bolivia. Den ligger høyt oppe i Andesfjellene, og har et unikt økosystem. De flytende Unosøyene midt ute i innsjøen imponerer alltid førstegangsbesøkende selv om øyene er velkjente og mye omtalt. Disse store flåtene, laget av siv og skipsskrog som er bundet sammen, er tilholdssted for innfødte, som tilbringer hele livet på Titicacas vann.

Puno er den nærmeste byen, litt lite spennende i seg selv, men der innbyggerne er utrolig fascinerende. Forskjellige innfødte stammer fra de omkringliggende fjellene har flyttet til denne byen, og resultatet er en sammensmelting av peruansk kultur. Unosøyene ligger en times tid unna med båt, og tar gjerne imot turister.

Det anbefales at du tilbringer minst én natt ved innsjøen utenfor Puno eller noen annen by. Borte fra all kunstig belysning, vil du etter mørkets frembrudd oppleve den klare luften i denne høyden der refleksene fra vannet gir deg et spektakulært naturlig lysshow når millioner av stjerner stråler ned i innsjøen.

Cusco var en gang hovedstaden til inkaene, og ble aldri helt kolonisert – i hvert fall ikke når det gjelder arkitektur. Den gamle bydelen gir enkelte intrikate glimt av inka-arkitektur, som har overlevd 500 års spansk innflytelse. Byen sies med hensikt å være formet som en puma, skjønt dette er vanskelig å se i dag.

En del som med letthet kan identifiseres er dyrets hode, gjenskapt i den imponerende Sacsayhuamanfestningen . Dens vinklede vegger som danner formidable diagonaler er typiske for inka-arkitekturen; Konstruert av massive steinblokker som passer perfekt inn i hverandre og som holdes på plass av sin egen vekt. Dette var en gang åstedet for et blodig og avgjørende slag mellom spanjolene og inkaene, da inkalederen, Manco, brukte festningen som base for et opprør. Takket være overlegne våpen massakrerte spanjolene rebellene, og befestet sitt grep på hovedstaden. Tre av veggene står fremdeles, men forsvarstårnene og påbygg ble plyndret av spanjolene for å få tak i byggematerialer.

Ingen av Cuscos andre inka-minnesmerker er så imponerende, men du bør i det minste forsøke å få tid til å se amfiteateret ved Q'enko . Det sies at området ble brukt for seremonier og ritualer, selv om påstandene fra lokale guider om at altersteinen, som fremdeles er gjenkjennelig, ble brukt til rituelle ofringer ikke kan bevises – skjønt furene på overflaten fremkaller umiskjennelige antagelser.

Iquitos er den største byen i den peruanske delen av Amazonas. Den ligger i nordøst, hvor Amazonas går sammen med et par andre store elver. Ett av stedene du bør få med deg her er Amazonasmuseet (tlf: +51 (0)65-231-072). Det gir deg en liten introduksjon til Amazonasindianernes historie og kultur.

Museet ligger langs elvebredden ved promenaden Malecón Tarapacá, som er sentrum for byens dagligliv. Her tar mange av innbyggerne seg en spasertur før middag, og det er et hyggelig sted å bruke litt tid. Herskapshusene fra 1800-tallet tilhørte i sin tid ”gummibaronene”, som tjente sine formuer i Iquitos’ gylne år. Mer spesielt er Jernhuset (Casa de Fierro), som ble tegnet av Gustav Eiffel i anledning verdensutstillingen i Paris 1881 (og som også gav oss Eiffels mest kjente konstruksjon; Eiffeltårnet).

Fra Iquitos kan du bli med på elvecruise på Amazonas eller på en av de andre elvene i nærheten, for eksempel Ucayali. Du kan også besøke en av de mange dyreparkene i området, som gir deg innblikk i Amazonasskogens dyre- og planteliv. De mest eventyrlystne bør ta turen til nasjonalparken Pacaya-Samiria 120 km sørvest for Iquitos.

Nasjonalparken Pacaya-Samiria. Dette er en av de største beskyttede områdene i verden, og gir deg muligheten til å oppleve Amazonasområdet i all sin naturlige prakt. Denne delen av regnskogen dekker nær 21.000 kvadratkilometer, og omfatter sumpområder, innsjøer, elver og selvfølgelig tykk vegetasjon. I likhet med dyrelivet her, er selve skogen utrolig mangfoldig. Både utallige fuglearter, apekatter og andre velkjente jungeldyr finnes her, samt mer uvanlige ferskvannsdelfiner, kjempeskilpadder og fryktinngytende krokodiller.

Regionen er fortsatt stedet for innfødte stammer, som Bora, Yagua og Cocama. De fleste landsbyene ligger i utkanten av reservatet, noe som gjør dem relativt enkle å komme seg til. Cocamalandsbyene er derimot mer avsidesliggende, og krever at man planlegger turer på forhånd samt setter av mer tid til reising. Den vanlige ruten gjennom reservatet er med kano fra Lagunas eller Nauta, begge ligger en dagstur med båt fra Iquitos. Her tar guider deg med på tur, som kan vare fra noen dager til flere uker. Hvis du reiser alene, spør Inrena for tips og anbefalte turselskaper. Inrena: Pevas 350, Iquitos, telefon: +51 (0)94-231-230.

Andesfjellene ved Huaraz. Selv om byen er ganske anonym (i hovedsak på grunn av et stort jordskjelv som ristet den i stykker i 1970-årene) er Huaraz fremdeles anerkjent som senteret for alle typer aktiviteter i fjellheimen. Byen ligger i den nordligste delen av de peruanske Andesfjellene, og er bokstavelig talt omringet av snødekte fjelltopper på over 6000 meter. Det er ingen overraskelse av området kalles det sveitsiske Sør-Amerika. Nasjonalparken Huascaran ”omringer” området og inneholder Perus høyeste fjell – det 6800 meter høye Huascaran. Dette er hjertet av Cordillera Blanca (de hvite fjellene), et ubeskrivelig vakkert område.

Om vinteren er dette stedet der ekstreme skientusiaster reiser til, mens fjellene om sommeren besøkes av de mer seriøse fotturistene og fjellklatrerne. Elver med vann fra snøsmeltingen gir fine muligheter for å bruke kajakk eller drive rafting.

Hvis du liker en noe enklere tilværelse, er det masse å gjøre og se andre steder i Cordillera. De nederste skråningene og dalene er supre for mountain biking, mens landskapet skjuler flere minnesmerker fra Perus tidligere sivilisasjon som ligger utenfor de velbrukte turistveiene. Mest bemerkelsesverdig er Chavín de Huántar, 100 kilometer fra Huaraz i Mosnadalen. Denne stenfestningen antar man ble bygget for ca. 2500 år siden av Chavín, Perus mest avanserte oldtidskultur. Det meste av ruinene er en rekke gravkamre, og noen av disse er også dekket av jordskred. Men de skjuler gåtefulle relikvier og utskjæringer som forestiller dyreliknende ikonene fra Chavín-perioden – inklusive Lanzón, en utskåret totempel. Du kan komme dit med minibuss fra Huaraz.

Arequipa er den nest største byen i Peru, og har uten tvil den beste arkitekturen fra kolonitiden. Det er brukt en lokale, hvit stein i bygningene - noe som gjør de spanske casas som ble satt opp i det 18. århundret, ekstra vakre. Noen av husene er restaurert og kan besøkes, andre er fortsatt privateide og ikke åpne for publikum.

Mens du er her, bør du besøke "Museo Santuarios Andinos” i Santa Catalina. Dette museet inneholder en fin samling av kunstgjenstander fra inkaperioden, men er mest kjent for å være hvilestedet til "Isjomfruen i Ampato". Dette 600 år gamle liket av en kvinne som ble ofret til gudene, ble på grunn av mildvær oppdaget oppe i de høye fjellene i Ampato i 1995. Gjenstandene som var lagt i graven er bevart på en perfekt måte – på samme måte som hennes levninger. Dette er virkelig et fascinerende innsyn i inkaenes liv og dødsseremonier.

Santa Catalina ved Arequipa. De fleste turister som besøker Arequipa kommer til å besøke Santa Catalina. Denne dominikanerordenen ble etablert i 1580, og åpnet først sine dører mot verden i 1970. Det er i dag en idyllisk selvforsynt landsby, hvor du føler deg hensatt til det sørlige Spania.

Gater omkranset av røde vegger og bakgårder (se spesielt på hvelvingene som forbinder bakgårdene, hvor det står instruksjoner som ”Silencio!”). Du må gjerne rusle rundt på egenhånd, men få helst tak i en guide som kan fortelle deg den virkelige historien til stedet. Det bor fremdeles noen få nonner her, men publikum ser dem aldri. Når en nonne dør i klosteret, maler en lokal kunstner et portrett av henne. På den måten er det laget et permanent arkiv over alle nonnene som har bodd i klosteret helt siden det ble grunnlagt i 1580.

Trujillo er kjent for å være stedet hvor Peru til slutt kunngjorde sin uavhengighet fra Spania. Det er en passende beskrivelse på en “Operasjon Accolade” - byen ble nemlig opprinnelig oppkalt etter hjembyen til Pizzaro, han som erobret landet på 1500-tallet.

I dag er byen et sjarmerende lite sted fullt av hus fra kolonitiden. Smijernsbalkonger og balustrader danner en praktfull ramme rundt de vakkert fargede bygningene, som ser ut som de er helt nymalte. Men Trujillo er mer kjent for den gamle arkitekturen som finnes like utenfor byen. Byen ligger i Mochadalen, som også var tilholdssted for Chimukongedømmet. Oldtidsbyen Chan Chan – som grenser opp mot den moderne bebyggelsen – er det største området av leirhus som er oppdaget. Huaca del So l, som ikke er langt unna, er en fantastisk 20 meter høy leirepyramide av stor arkeologisk betydning.

Dra ned til kystbyen Huanchaco en morgen og få et glimt at den tradisjonelle peruanske kulturen. Her drar lokale fiskere ut i sine pilspissformede båter kjent som "caballitos totora" (torturerte hester), hvor de skyver båtene rett ut fra stranden og inn i bølgene. Hvis du ønsker å dra litt lenger unna, kan du ta en tur til Lord Sipan-gravene – to timers kjøring nord for byen. Dette gravstedet til en Chimuhersker ble først oppdaget i 1980, men daterer seg til et par århundre før Kristi fødsel. Graven var full av gamle skatter som gull, sølv og edelstener. Disse gjenstandene kan man nå se på museet i Chiclayo.