Forbundsrepublikken Brasil er Sør-Amerikas største stat, både i folketall og i areal. Landet grenser mot Bolivia, Peru, Colombia, Uruguay, Argentina, Paraguay, Venezuela, Guyana, Surinam og Fransk Guyana.

Landet er oppkalt etter brasiltre (pau brasil) som er et treslag som ble høyt verdsatt av de portugisiske koloniherrene. Brasil inneholder store jordbruksområder og regnskoger og er rikt på naturressurser. Landet har Sør-Amerikas høyeste BNP og er dermed økonomisk viktig for hele verdensdelen.

Som ett av de mest fargerike og pulserende land på jorden, kan Brasil i alle fall ikke beskyldes for å være veggpryd! Landet har ikke bare et enormt mangfold av flora og fauna, de største regnskogene og de lengste elvene på jorden – men også verdens største, flotteste og mest ekstravagante karneval.

Kanskje er det Amazonasregionen som topper de fleste turisters liste over steder de ønsker å se – et enormt konglomerat av tropiske regnskoger, som kan utforskes med båt langs Amazonaselven. Selv om skogene har minsket i utstrekning på grunn av all hogsten som har funnet sted i de siste årtiene, dekker jungelen fremdeles et enormt område. Den er også reservat for et tilsynelatende uendelig antall arter av dyr, fugler og planter. En annen imponerende severdighet er Foz do Igiazu , eller Iguazufallene, hvor vannet fosser med overveldende fart over en avgrunn i elven Iguazu.

Selv om den offisielle hovedstaden er den moderne byen Brasilia, er det den strålende, vakre byen Rio de Janeiro som besøkes av flest turister. Strendene, berømte severdigheter som Sukkertoppen og Kristusfiguren, storbyens spennende shoppingmuligheter, samt et heftig folkeliv gjør Rio til et attraktivt reisemål for de fleste. Selv om byen er mest kjent for sitt heftige karneval, som arrangeres i februar hvert år, kan man ha det moro i byen året rundt – og du bør absolutt legge inn et besøk om du reiser til Brasil.

Brasil har flere sjarmerende byer fra kolonitiden hvor det lønner seg å gjøre et stopp. Olinda og Salvador er to av de mest attraktive, med brostensbelagte gater og en atmosfære av svundne tider. Begge byene har sine egne sagnomsuste karneval og restauranter med nydelig, lokal mat. Hvis du blir trøtt av all sightseeingen, er det mange idylliske strender langs den 7000 kilometer lange kystlinjen.

Hovedstaden heter som nevnt Brasilia, øvrige større byer inkluderer São Paulo, Rio de Janeiro, Fortaleza og Belo Horizonte. Landet er nesten like stort som USA i flateinnhold. Nord i Brasil ligger den lavtliggende og omfattende regnskogen i Amazonas. Her ligger også landets høyeste punkt, Pico da Neblina som rager 2.994 meter over havet. Vest i landet ligger store og relativt flate, tørre områder samt våtmarksområdet Pantanal. I sør finnes det en del åser og mindre fjell. Langs Atlanterhavskysten finner du flere fjellkjeder. De største elvene er Amazonaselva, Rio Paraná med de imponerende Iguaçufossene, samt Rio Negro, Rio São Francisco, Xingu, Rio Madeira og Tapajós.

Klimaet er tropisk med unntak av den sydligste delen som er temperert. Regnskogen i Amazonas opplever ofte store nedbørsmengder, mens det i sør forekommer oversvømmelser, samt at temperaturen iblant kan synke til minusgrader. I nordøst inntreffer det iblant lengre tørkeperioder.

En omfattende hogst av regnskogen i Amazonas truer en rekke arter av både dyr og planter som kun finnes i dette området. Andre miljøproblem i Brasil er luft- og vannforurensning i de større byene. Over 80 % av elektrisiteten produseres av vannkraft.

Brasil er i hovedsak befolket langs kysten. Innover i landet er befolkningen mer sparsom. Befolkningssammensetningen er veldig heterogen og mange ulike kulturer er representert. I sør er befolkningen dominert av folk med europeisk avstamming. Dette inkluderer folk fra blant annet Portugal, Polen, Ukraina, Tyskland og Italia. Andre immigranter er folk fra Japan og Sør-Korea. I nord og nordøst er befolkningen sammensatt av urinnvånere og folk med afrikansk eller europeisk avstamming.

Historie

Det er få spor etter Brasils urbefolkning. Det man har kunnet konstatere ut fra de nokså begrensede arkeologiske funnene, er at kulturen ble utviklet mange ulike steder i det enorme landet, der interne stammefeider og kannibalisme trolig var utbredt. Portugiserne, anført av Pedro Alvares Cabral, var de første europeere som kastet anker utenfor kysten i år 1500. De tok makten og begynte straks å påtvinge sitt eget levesett på de anslagsvis syv millioner innfødte.

Ca. 1530 ankom et solid antall nybyggere til Brasil, lokket av den portugisiske kong João IIIs løfter om gode handelsforbindelser med den nye kolonien. Oppdagelsen av sukkerrør revolusjonerte landets eksportpotensial, og mye av den indianske befolkningen ble hurtig pågrepet og holdt som slaver for å arbeide på sukkerrørplantasjene. Slavehandelen utviklet seg på denne tiden til å bli en av Brasils mest lukrative forretninger. Da indianerne døde av sykdommer de pådro seg fra koloniherrene, ble de erstattet av afrikanere som ble importert i stadig større antall. Hele samfunn av rømte slaver begynte å streife omkring i landet, ofte langt inn i de dype skogene hvor de europeiske erobrerne sjelden satte sine føtter. På tross av portugisernes dårlige behandling av ikke-europeere, forekom det ofte giftemål mellom de forskjellige rasene, noe som gjør at dagens brasilianere har større raseblanding enn befolkningen i mange andre land i Sør-Amerika.

På slutten på 1700-tallet opplevde Brasil et lite gullgravereventyr med stor tilstrømning til Minas Gerais, der svært mange slaver døde i gruvene. Eventyret var imidlertid kortvarig, og de fleste gullgraverne vendte tilbake til kystregionen hvor de konsentrerte seg om landbruk.

I 1807 marsjerte Napoleon Bonaparte inn i Lisboa. Prinsregent Dom Joao forstod at han ikke hadde mulighet til å slå den lille kapteinen, og flyktet til Brasil hvor han etablerte seg i Rio de Janeiro. Her utropte han byen til den nye hovedstaden for kongedømmet Portugal, Brasil og Algarve. Dom Joao returnerte til Lisboa i 1821 og overlot herredømmet over kolonien til sin sønn Dom Pedro. Denne makten gikk helt til hodet på Pedro, som gjorde landet uavhengig fra Portugal året etter.

I det 19. århundret overtok kaffe etter sukker som Brasils viktigste eksportartikkel. Med avskaffelsen av slaveriet i 1888 begynte mange europeere, i hovedsak italienere, å emigrere til Brasil. I 1889 støttet kaffemagnatene, som den gang utgjorde den rikeste gruppen i Brasil, et militærkupp for å kaste den sittende regjeringen. Dette resulterte i slutten på imperiet, og begynnelsen på en serie diktatorstyrer som hovedsakelig ble styrt av kaffeprodusenter og det militære. Globale nedgangstider i 1920-årene satte sine spor i landet. Kaffeprisen raste nedover, noe som resulterte i at plantasjeeierne mistet sitt grep om økonomien. Dette igjen ledet til ustabile tider og en svært svekket økonomi med politiske bakvaskelser og kaos som del av hverdagen.

Juscelino Kubitschek ble valgt som president i 1954. Han satte straks i gang byggingen av den nye hovedstaden Brasilia – noe som ble et svært kostbart prosjekt. Tanken var å revitalisere landet, men prosjektet førte i stedet til at staten ble tynget av gjeld; økonomien ble ødelagt av en kraftig inflasjon - noe som ble forverret av frykten for kommunismen da Castro tok makten på Cuba. De militære tok igjen kontrollen og fikk orden på økonomien. Samtidig forsterket de systemet der en liten, velstående elite nyter godt av rikdommen som andre skaper.

I 1989 fikk brasilianerne for første gang etter 1960-tallet anledning til å velge president på demokratisk måte. Dessverre viste deg seg at kandidaten som ble valgt, Fernando Collor de Mello, var en av de mest korrupte ledere landet noensinne har hatt. Itamar Franco, visepresidenten, tok kontroll over landet da Collor ble fordrevet i 1992. Han introduserte den nye myntenheten – real – som stabiliserte økonomien. Selv om landets økonomi hadde positiv vekst i 1980- og 1990-årene, er majoriteten av Brasils 188 millioner innbyggere fremdeles fattige. De har begrenset tilgang til helsetjenester og velferdssystemer som den rikere det av befolkningen nyter godt av, og landet har høy arbeidsledighet.

Fernando Cardoso vant valget og fikk sin andre presidentperiode i 1998, men i 2002 fikk velgerne endelig nok, og sosialisten Luiz Inácio Lula da Silva vant valget, noe han også gjorde i 2006. På tross av nesten total kollaps i økonomien like før valget i 2002, har han klart å holde det gående og har lykkes i å få en positiv utvikling i landet, selv om Brasil fremdeles har en lang vei å gå før det oppnår sosial likhet på nivå med vestlige industriland.

Kultur

Brasilianere er et overstrømmende folkeslag som tar imot fremmede som om de var gamle venner. Når du hilser på noen, vær forberedt på mye kyssing og klemming.

De fleste brasilianere er katolikker, men stadig flere går over til den evangeliske kirken. Den andre store religionen er Candomblé, en slektning av voodoo som stammer fra Vest-Afrika, og som baserer seg på dyrking av flere guder under navnet Orixás.

Musikk og dans er en nødvendig del av brasiliansk dagligliv som du observerer hvor du enn reiser i landet. Også med røtter fra Afrika finner vi den unike kampsporten Capoeira , som opprinnelig ble praktisert av slaver for å holde seg i form og som forsvarsmetode. Dagens moderne utøvere går gjennom sine ritualer med grasiøse spark og triks mens andre deltagere danner en sirkel rundt dem, klapper og synger. Ett av medlemmene trakterer en berimbau, et langt, bueliknende instrument, mens andre spiller på trommer. Du kan se oppvisninger i gatene i Salvador, og gjerne også andre steder der turister ferdes og det er håp om å tjene en slant. Turister kan ellers se en formell oppvisning i spesielle Capoeira-haller, hvor det normalt kreves inngangspenger.

Sør-Amerika har generelt rykte på seg for å være nokså macho, men dette er ikke så utbredt i Brasil. Holdningen i nordøst i landet kan imidlertid være temmelig sexfiksert, men siden dette er den minst utviklede regionen i Brasil må dette kanskje i en viss grad forventes. Nede i sør, i det såkalte “gaucho”-området, hvor “menn er menn”, er kvinnene imidlertid ganske tøffe selv, og finner seg ikke i tull og tøys. Når alt kommer til alt er i midlertid det brasilianske samfunnet relativt balansert, og besøkende behandles vanligvis med høflighet og respekt.

Brasil er Sør-Amerikas største land, og dekker et enormt landområde. Det var lenge en fascinerende utfordring for europeiske oppdagelsesreisende – de mørke regnskogene i Amazonas ble antatt å ha gjemte byer som inneholdt mengder av gull. Men kanskje gikk disse tidligste besøkende glipp av den virkelige verdien i dette villnisset – den utrolig vakre naturen. Dagens turister kan oppleve det beste av alt som Brasil har å tilby: Alt fra innflytelsen fra kolonitiden og de portugisiske nybyggerne som du kan se i den strålende byen Rio de Janeiro til den fantastiske Iguaqufossen hvor naturen viser seg fra sin mest storslagne side.

Verdt å få med seg:

Brasil er som nevnt på størrelse med USA, slik at ingen kort ferietur kan inkludere alt dette landet har å tilby. Gjør et utvalg av aktiviteter og steder å besøke utfra egne interesser, reisens varighet og lommebok - skjønt det meste er rimeligere enn vi er vant til hjemme i Norge, kanskje med unntak av hotellovernattinger i populære områder av Rio og andre storbyer. Vær forsiktig med hvor du ferdes, særlig i storbyene, da kriminaliteten enkelte steder er stor.

Rio de Janeiro. Ethvert besøk i Brasil bør inludere en tur innom Rio, en av verdens vakreste byer. Se egen byguide for Rio de Jeneiro.

Karneval. Da den brasilianske dikteren Guimarães Rosa skrev: “Den som ønsker å leve, får til mirakler”, må han ha vært inspirert av karnevalet – for her handler alt om magi og trolldom. Selv om det arrangeres karneval over hele landet, er de tre store i Rio, Salvador og Olinda – og alle er svært forskjellige.

Rios festligheter er legendariske, med frodige dekorasjoner og glitrende kostymer. I hovedsak et det et show for publikum fra tilskuertribuner, og en fest på nattklubbene i etterkant. Salvadors karneval er et buldrende arrangement, som omfavner sine afrikanske røtter med regional musikk og dans. Olinda er mer et ”på sparket”-arrangement, med festdeltagere som danser bak flåtene etter hvert som de navigerer seg gjennom trange gater.

Karneval er et arrangement i forkant av fastetiden der festlighetene avsluttes på askeonsdag. Det betyr at de normalt arrangeres i februar måned. Alle de tre som er nevnt ovenfor er store opplevelser, men vær forsiktig: Kriminaliteten under karnevalsesongen øker i rekordtempo. Vær på den sikre siden, og ta dine forholdsregler. Ta ikke med deg dyre fotoapparat, gå ikke med dyre smykker og hold deg unna bakgatene.

Musikk. Ingen kan nekte for at musikk er Brasils hjerte og sjel. Landet forvalter en svimlende variasjon av musikktradisjoner. Fra de velkjente som bossa nova og samba til stilarter man sjelden har hørt om utenfor Sør-Amerika, som ”carnivalesque marchinha” eller mer moderne elektroakustiske musikk. I hele landet strømmer rytmer ut fra eksempelvis tomme ølfat på stranden, fingre på ratt eller med skjeer mot kaffekopper på små landeveiskafeer. Og det er ikke bare rytmer: Tekstene er gjerne innholdsrike og kraftfulle, og den sensuelle lyden av brasilianskportugisisk gir en ekstra dimensjon til musikken.

Med påvirkning fra Afrika og Portugal så vel som mange regionale variasjoner og en myriade av unike instrumenter, er besøkende i Brasil garantert en opplevelse utenom det vanlige. Det er livekonserter med kjente navn året rundt både i mindre og større byer, og lokale talenter viser seg frem på barer og restauranter overalt. Det er av og til mulig å delta på musikk-workshops, og sambaskoler er spesielt populært blant utenlandske turister. Ta en titt i lokale aviser for detaljer.

Strender. Med den lengste sammenhengende kystlinje i verden (7700 kilometer) er Brasil helt nødt til å ha en god badestrand eller to! Mens de fleste tenker på de berømte strendene i Rio - Ipanema og Copacabana – er det mange andre, vakre strender i begge retninger langs Brasils kyst.

Den nordlige kysten ved Salvador har Linha Verde – “Den grønne linjen” – som et stadig mer populært øko-område, med mer enn 160 kilometer uberørte strender og et utrolig flott klima. Det er tropiske forhold langs hele den nordøstlige kysten med hvite sandstrender, kokopalmer og klart vann på høyde med Karibien.

Nord for Fortaleza finner du den sjarmerende ørkenbyen Jerikoakoara, som ligger ved kysten, og har utviklet seg til et treffsted for surfere og kitere. I tillegg kan du dra på morsomme turer inn i ørkenen i såkalte beachbuggies der jeepene stuper ned bratte sanddyner - omtrent som vi står på ski eller snøbrett hjemme.

Strender er et fint sted å betrakte brasilianere som leker, spiser, drikker, spiller musikk eller sparker ball. På de travleste strendene er det gateselgere som selger alt fra kokosvann til fersk hummer, solbadolje og bikinier, CD-er og fotballplakater. På de mer fjerntliggende strendene kan du med letthet finne deg en sanddyne og surfe helt for deg selv – kanskje treffer du på en og annen fisker.

Amazonas er en region som kaller på superlativene – den lengste elven, de største regnskogene – selv delstaten, Amazonas, er Brasils største. Dette er et sted som fremkaller bilder av en grønn og levende jungel med skrik fra fugler og dyr, så vel som stille, men dødelige skapninger som den infame pirajaen og anakondaslangen. Amazonas er imidlertid også hjemsted for flere innfødte stammer, der antallet tragisk nok stadig er synkende.

For naturentusiaster arrangeres båtturer; du finner alt fra dagsturer til ukeopplegg. Vær imidlertid oppmerksom på at mye av faunaen befinner seg langt inne i jungelen, så mange av disse ekspedisjonene gir ikke mer enn små glimt av alligatorer eller sommerfugler på elvebredden. For å oppleve det virkelige dyrelivet, er Pantanal ofte et bedre valg.

Iguazusfossene. Moder natur favoriserte virkelig Brasil når det gjaldt fordelingen av naturlandskap. Ikke bare er landet velsignet med frodige regnskoger, mektige elver og endeløse strender – det kan hevdes at de buldrende Iguazu-fallene (Foz do Iguazu) er det mest imponerende fossefallet i verden. På grensen mellom Brasil, Argentina og Paraguay strekker fossefallene seg over mange kilometer og styrter ned 82 meter i elven Iguazu. Dimensjonene – i tillegg til den dramatiske skjønnheten – gjør at navnet som betyr ”stort vann” på det lokale Tupi-Guaraní–språket virkelig ikke er noen overdrivelse. Ikke overraskende er fossefallet nominert til å komme på UNESCOs verdensarvliste.

Parque Nacional do Iguaçu.
Åpent: Daglig kl 09.00 - 17.00 (april - september); kl 09.00 - 18.00 (oktober - mars).
Adgang: 20 BRL for barn/voksne (2007).

Salvador da Bahia. Byen Salvador på den nordøstlige kysten er stedet hvor de vestafrikanske slavene først ble brakt til landet rundt år 1500. Etterkommerne har opprettholdt afrikansk kultur – som merkes spesielt innen dans og musikk – både tradisjonell og moderne. Den som synes å strømme ut av hvert hus og via det velsmakende, krydderrike kjøkkenet som dominerer i byen.

Salvador har noe av landets mest sjarmerende, historiske arkitektur. UNESCO vurderer det slik at området rundt Pelourinho faktisk har de viktigste bygningene fra kolonitiden i hele Amerika. Det sies at det er 365 kirker i Salvador, én for hver dag i året. Pastellfargede hus konkurrerer om plassen med tallrike barer og kafeer langs de brostensbelagte gatene. Når du rusler rundt kan du kanskje få et glimt av en Candombléseremoni, en lokal religion som har slektskap med voodoo på Haiti og Santeria på Cuba. Turister kan delta i disse seremoniene via organiserte turer, men den beste måten er å bli invitert av en Candomblé–tilhenger. Når du tar i betraktning at brasilianerne er så åpne og gjestfrie som de er, er dette mer sannsynlig enn man skulle tro. Man ofrer et dyr – normalt en kylling – men dette gjøres vanligvis i skjul før selve seremonien begynner.

Dersom du besøker Salvador, bør du forsøke å være der en tirsdags kveld da du kan få med deg olodomen, en folkefest og trening til karnevalet som foregår tirsdag kveld året rundt. Orkester av ulike slag spiller rundt i gatene i den gamle bydelen i Salvador, grillmat og andre salgsboder sørger for mat og drikke og byen er full av folk, både innfødte og tilreisende og folkelivet er heftig.

Olinda ble grunnlagt i 1535 av rike portugisiske plantasjeeiere, og er proppfull av elegant koloni-arkitektur og barokkunst. Brostensgatene har gallerier, små butikker, kafeer og barer, og i de bratte bakkene har du flott utsikt ut til kysten. Den kreative summingen av artister og musikere som bor her, er nesten til å ta og føle på, og styrker byens unike appell. Som nevnt under karnevalavsnittet ovenfor, har Olinda ett av de mest populære karneval i landet med besøk fra folk fra hele Brasil. Storbyen Recife ligger mindre enn en times reise unna, og er den internasjonale innfallsporten til regionen.

Brasilia. Dette er ikke byen alle velger å besøke, men den er verdt et stopp hvis du er interessert i moderne arkitektur. Brasília er en fullstendig spesialbygd hovedstad, og stod ferdig i 1960. Byen er designet av et internasjonalt team av arkitekter ledet av Oscar Niemeyer, og bygningene er enten rene 60-tallshus eller helt futuristiske.

Byens basisform er som en vinkelrett akse i form av et kors - eller et fly - og de forskjellige aksene har alle hver sine funksjoner, som bolighus, forretningsområder eller regjeringskvartal. Ganske overraskende for de med mer tradisjonelle, står byen på UNESCOs verdensarvliste. Noen av regjeringsbygningene er de minst konvensjonelle, spesielt Høyesterett, Kongressen og Utenriksdepartementet som alle kan tas i nærmere øyesyn på guidede rundturer. Det er fin oversikt over byen fra utsiktsplattform i TV-tårnet. Ta også en titt på Metropolitan Cathedral med sin krumme design og enorme flygende engler, som ser ut som om de når som helst kan falle ned, der de henger over menigheten.

Sertão. Det er ikke mange turister som legger veien om Sertão, de enorme viddene med halvtørre områder i nordøst. Mye av regionen ser ut som kulissene til en westernfilm – her er mye sand og støv. Bonusen er at det er fullstappet med folklore og musikktradisjon. Skjønt – eller kanskje fordi – livet er så barskt her, sies det at det er Sertão som virkelig er Brasils sjel.

Området er nesten fire ganger så stort som Storbritannia. Det er i hovedsak befolket av etterkommere av husmenn og rømte slaver, som håpet de skulle skaffe seg et levebrød på disse enorme, åpne slettene. Det regner sjelden, normalt bare mellom mars og mai, men da blir den tørre krattskogen levende og grønn, og Sertão oversvømmes av farger fra blomstrende kaktuser. Landsbyene Juazeiro do Norte og Petrolina er fine baser for å ta rundreiser i området.

Pantanal. I hjertet av det søramerikanske kontinentet finnes store våtmarksområder hvor du finner mye av det rikeste dyrelivet. Jaguarer, alligatorer og iguaner holder alle til i Pantanal i tusenvis, sammen med hyleaper, anakondaslanger og den merkelige capybara, verdens største gnager. De er mer inntagende enn du skulle tro – de likner faktisk på store marsvin. Store flokker av eksotiske fugler kommer for å fråtse i vrimmelen av fisk og insekter som strander her når vannet begynner å trekke seg tilbake i april hvert år. Dette området er en drøm for naturentusiaster, men skuffer ingen. Den beste tiden å besøke området er fra april til oktober.

Gaucho Land. Helt i sør finnes et område som gjør at mange besøkende lurer på om de faktisk er i Brasil eller ikke. Det er ganske forskjellig fra de nordlige delstatene – nesten like forskjellig som Tyskland og Jamaica. Slik er mangfoldet i dette enorme landet. De sørlige statene som grenser opp mot Uruguay, Paraguay og Argentina er stedet for Brasils gauchoer (den lokale versjonen av ”cowboy”).

Med moderate temperaturer og en befolkning med røtter hovedsakelig fra Europa, er syden her et sted med furutrær, store kvegfarmer og jordbruksområder. Cowboytradisjonen - på søramerikansk måte – er fremdeles svært levende med gauchoer som er elegant kledd med flate, sorte hatter, løsthengende bukser og lærstøvler. Det lokale kjøkkenet er også spesielt: Saftig, grillet kjøtt og lokale oster spises sammen med vin eller maté, en næringsrik te drukket fra et gresskar.

Kilde: Wikipedia med flere