Barbados er en selvstendig øystat øst i det karibiske havet og vest i Atlanterhavet. Det er en del av de små Antillene og har statene Saint Lucia og Saint Vincent og Grenadinene som nærmeste naboer. Hovedstaden heter Bridgetown . Av lokale blir denne byen bare kalt "The City" eller bare "Town". Andre byer som ligger spredt rundt på øya er Holetown , Oistins , og Speightstown .

Landet har et areal på 431 kvadratkilometer. Barbados er en relativt flat øy med noen høydedrag inne på øya. Det høyeste punktet er fjellet Mount Hillaby som ligger 336 meter over havet. Øya har en nokså spesiell plassering i Atlanterhavet, øst for de andre karibiske øyene. Klimaet er tropisk med regn fra juni til oktober. Klimaet på øya er tropisk.

Barbados er for det meste skånet fra orkaner og tropiske stormer i og med at den ligger langt øst i Atlanterhavet og dermed ligger akkurat utfor orkanbeltet. Øya blir i gjennomsnitt truffet av orkaner en gang hvert tredje år og direkte orkaner hvert 26 år.

På det bredeste er øya 23 kilometer og på det lengste, 34 kilometer som utgjør et samlet areal på 431 km2.

Barbados har lenge vært en favorittdestinasjon i Karibia. Barbados har alle de lange sandstrendene, det solfylte været og den avslappede tropiske sjarmen du kan ønske deg. Øya har tatt imot oversjøiske besøkende siden det 17. århundret, da britene befestet denne utposten i sitt imperium. De var imponert over øyas vakre natur, og opp gjennom århundrer har Barbados blitt symbolet på det tropiske paradis. Dette kulminerte med en turistboom i 1970-årene, da øya ble den ultimate destinasjonen for velstående briter og nordamerikanere som ønsket et luksussted i sola.

Selv om Barbados har beholdt sin popularitet blant de rike og berømte – mange av dem har feriesteder på øya eller på en av naboøyene – svekker ikke dette lands tiltrekning på dem som ikke er blant det virkelige ”jetsettet”. Øya har noe for alle og enhver, med husrom som går fra sjarmerende, men enkle strandhytter til femstjerners luksushoteller. Den beste underholdningen på øya er nettopp den naturlige sjarmen med sjø og sand – du behøver virkelig ikke å bruke en formue for å bo.

Kyststripen mot vest og sør – mot Det karibiske hav – er de mest utviklede områdene, og som egner seg best for å bade. Her finner du endeløse sandstrender og asurblått hav som skvulper mot stranden. Mange besøkende beveger seg ikke langt fra dette typiske postkortbildet av Barbados. Det er egentlig synd, fordi andre områder på øya som blir minst besøkt av turistene egentlig er de mest interessante.

Nord- og østkysten mot Atlanterhavet, er villere enn det karibiske motstykket. Her er ikke så mange utbygde feriesteder - de fleste fremstår fremdeles som de var fra naturens side - men en viktig ulempe her er at sjøen ofte kan være for røff til å svømme i. På den annen side er området ideelt for surfing, spesielt på østkysten. På nordsiden av øya er det lett å finne små, skjermede bukter hvor du kan ha stranden helt for deg selv.

Utenfor strandområdene er det attraksjoner som kan holde de mindre dovne beskjeftiget. Fra fotturer i de skogbevokste områdene til besøk i plantasjehus og utforsking av Mount Gay romdestilleri. Men ikke glem at dette er Barbados, hvor livet er og blir enkelt. Følg befolkningens eksempel – len deg tilbake og ta det som det kommer!

Historie

Barbados eldre historie er lite kjent, men øya var trolig bebodd av såkalte ”amerindianere”. De kom dit rundt 1600 f.Kr. fra det søramerikanske fastlandet i kanoer som var hugget ut av trestokker. Dette folkeslaget ble senere antagelig fortrengt av nye innvandrere, og til slutt etablerte arawakindianere permanente jordbrukskolonier rundt kysten av øya.

Ca. 1200 e.Kr. ble Barbados invadert av “cariber”, et krigersk folk som snart beseiret de mer fredelige arawakene. Caribene hadde rykte på seg for å være barbarer, og antagelig har ganske mange europeiske skip forlist her, mannskapet blitt myrdet og noen av dem til og med spist av lokale stammer.

Spanjolene satte en effektiv sluttstrek for caribenes herredømme over Barbados. De gjorde landgang i 1492, og lokalbefolkningen ble hurtig erobret og gjort til slaver før spanjolene fortsatte til andre øyer i Karibia, men etterlot seg europeiske sykdommer som snart utryddet alle innfødte kolonier på øya. I 1536 ankom den portugisiske oppdagelsesreisende Campos, og ifølge legenden ble øya da kalt “Barbados” etter de ”skjeggete” fikentrærne.

Det var imidlertid britene, nesten hundre år senere, som til slutt bosatte seg fast på øya da en ekspedisjon ledet av kaptein Powell ankom i 1625. Powells bror fikk med seg en liten gruppe nybyggere og slaver – totalt ca. 100 personer. I løpet av ett år hadde befolkningen på øya vokst til over 2000, og hovedstaden var Jamestown (nå Holetown). Øya ble strippet for sine opprinnelige skoger, og de nye plantasjene med tobakk og kaffe gikk med overskudd innen få år. De første sukkerplantasjene ble etablert i 1640 og ble utrolig profittable. Man ekspanderte og et stort antall afrikanske slaver ble brakt over for å dekke etterspørselen etter arbeidskraft.

Dannelsen av Barbados lovgivende forsamling i 1639 var av svært avgjørende betydning. Det var den andre av denne typen blant alle britiske kolonier. I 1651 ankom en flåte av krigsskip under Cromwells kommando for å sikre øya mot denne nye ordningen. Øya kapitulerte på betingelser som blant annet ga fortsatt lokalstyre og visse skattelettelser. Ved å beholde disse privilegiene, kunne øya fortsette med et relativt omfattende selvstyre, langt borte fra sitt fraværende vertskap.

Etter mange slaveopprør ble frigjøring av slavene gitt i 1834, men det var fremdeles store forskjeller i levekårene mellom hovedsakelig hvite plantasjeeiere og tidligere slaver. Selv om de teknisk sett var ”fri”, ble ikke slavenes skjebne særlig bedre fordi de nå ganske enkelt måtte arbeide på plantasjene av økonomisk årsaker i stedet for lovlig tvang.

Under første verdenskrig dro mange unge menn fra Barbados for å delta i krigshandlingene. Nedgangen i verdensøkonomien fikk også stor betydning for øya. Det var mange streiker og stor misnøye med de dårlige levekårene mange innbyggere måtte slite med. I 1930-årene, med verden i en global depresjon, falt bunnen ut av sukkermarkedet. Effekten var katastrofal for øya: Omfattende arbeidsledighet førte til sivil uro, inklusive den beryktete 1937-opprøret.

Britene gjorde kraftig helomvending for å minske de sosiale problemene, og forsøkte å blidgjøre opprørerne ved å øke pengestøtte til øya. Men reservene ble tømt under annen verdenskrig, da mange menn igjen forlot øya for å delta i krigen på den andre siden av jorda. Koloniadministrasjonen måtte til slutt motstridende gi etter for befolkningens krav om lokal representasjon av de fargede i øyas regjering.

Selv om mange fra den yngre generasjon forlot Barbados for å søke arbeide i Storbritannia, var det fremdeles en sterke krefter i gang for full uavhengighet. I 1957 ble Grantley Adams utpekt til landets første statsminister, og i 1961 ble Errol Barrow leder for Barbados første uavhengige, statlige regjering. Øya fikk full uavhengighet i 1966 – selv om den fremdeles er medleml av Det britiske samveldet.

I løpet av 1950-årene ble man oppmerksom på turismens potensiale for øya da rike briter begynte å bygge sine ferievillaer her. Fra 1970-årene – da masseturismen virkelig slo gjennom – har ferieindustrien overtatt fra sukkerindustrien som Barbados’ hovedinntektskilde.

Øya besøkes av over en million turister årlig, og ligger som stoppested på en av de viktigste karibiske cruiserundturene. Mer enn 500.000 av turistene ankommer med cruiseskip. De fleste innbyggerne lever i dag over fattigdomsgrensen, med turisme som største sysselsetting og det er få sosiale problemer på øya.

Kultur

Barbados er en øy som ønsker alle hjertelig velkommen. Befolkningen er sammensatt, med 80 % av afrikansk opprinnelse etterfulgt av europeere, indiske og arabiske befolkningsgrupper. Nasjonalfølelsen som “barbader” er fremdeles sterkt fremtredende, selv om det fremdeles er friksjoner mellom den rike, hvite minoriteten og den fattige, fargede befolkningen. Begge sider er noe ukomfortable med sin rolle i Barbados’ historie.

Den kulturelle miksen av mennesker er synlig på steder der det er gudstjenester, og selv om de fleste bekjenner seg til den anglikanske tro, har øya mer enn 90 forskjellige, registrerte trossamfunn. Festivaler som arrangeres på øya, har et distinkt, lokalt preg og inkluderer den berømte ”Crop Over Festival”, med røtter tilbake til hyllesten av avslutningen av innhøstingen av sukkerrør.

Det er en klar britisk atmosfære på øya som blant annet reflekteres i navn på gater og byer, og i de mange staselige hus og parker. Selv dialekten har et anstrøk av "Queen's English" i seg – i alle fall ifølge innbyggere på andre vestindiske øyer.

Ting på Barbados foregår i sitt eget tempo – som i resten av Vestindia. De vanlige fritidssyslene er typisk for Karibia og omfatter nasjonal lidenskap for cricket samt riding og golf.

Verdt å få med seg:

Selv om de fleste besøkende kommer for å utnytte øyas flotte strender, er det overraskende mange historiske attraksjoner og vakker natur inne på øya som det er vel verdt å ta en nærmere titt på.

Andromeda Garden . Ved Bathsheba på østkysten dekker denne parken 24 dekar. Dette var tidligere et privat hjem, før eiendommen ble testamentert til Barbados National Trust i 1980-årene.

Det er to stier man kan følge gjennom hagen hvor man ser et utrolig utvalg av vekster som gror her. Du bruker ca. en time på å følge ”Johns sti”, og bare en halvtime på "Iris sti". Med Barbados klima løper fargene i hagen bokstavelig talt løpsk hele året, og de korte spaserturene er utmerket for å se en del av de tropiske plantene. Orkideene er spesielt verdt å få med seg - noen av de eksotiske plantene fra hagen er vist på utstillinger som Chelsea Flower Show i London.

Kafeen ved inngangen er et ideelt sted å slappe av etter en spasertur i hagen.

Beliggenhet : Bathsheba, St Joseph. Telefon. +1 (1)246-433-9261.
Åpen : Daglig kl 09.00 - kl 1700.
Adgang : BDS 17,50 for voksne og BDS 9 for barn.

Atlantis Submarine. Barbados er berømt for sine områder med utallige skipsvrak og noen fantastiske korallrev. Hvis du ikke bryr deg om å dykke, er Atlantis den perfekte løsningen for å se verden som er gjemt i havet. Denne lille, luftkondisjonerte undervannsbåten tar deg 25 meter ned til bunnen slik at du kan se revene og vrakene som ligger utenfor Bridgetown. På veien vil du se mange eksempler på det rike marine livet i dette kystfarvannet – inklusive kjemperokker, sjøskilpadder og en mengde mindre, tropiske fiskeslag. Hvis mulig, prøv å sitte helt foran for å få den beste utsikten – men med 26 kuøyer er du garantert god utsikt Iuansett.

I sesongen har Atlantis også midnatturer og dens kraftige, lyskatere lyser opp hele sjøen på havdypets nattlige skapninger. Alle turister får et diplom etter turen. Vær imidlertid oppmerksom på at selv om denne turen er helt trygg, kan den være skummelt for mindre barn og folk som har klaustrofobi.

Beliggenhet :The Shallow Draught, Bridgetown. Telefon: +1 (1)246-436-8929.
Billettpris : 178 BDS for voksne, 89 for barn (2007).

Barbados Museum. Dette staselige museet ble etablert i 1933 og ligger på området til det tidligere britiske militærfengselet ved St Ann's, Garrison – en av de mange britiskbygde 1900-talls-konstruksjonene som er strødd utover øya. Selv om plassen er begrenset, er utstillingene interessante og gir en del bakgrunnsinformasjon om øyas historie.

Kunstgjenstander som møbler og antikke kart går tilbake til de første britiske bosetterne, som ankom det ubebodde Barbados for 400 år siden. Kanonene som vokter inngangspartiet er bare noen av de mange hundre artillerideler som britene hadde med seg for å gjøre Barbados til et uinntagelig fotfeste i Vestindia. De mest sjeldne er utstilt rundt Garrison, og går tilbake 250 år med kolonistyre. Det er også en utstilling som tar for seg øyas geologi og de omkringliggende korallrevene.

Beliggenhet : St Ann's, Garrison. Telefon: +1 (1)246-427-0201.
Åpent : Mandag - lørdag kl 09.00 - 17.00, søndag kl 14.00 - 18.00.
Adgang : 11,50 BDS for voksne, 5,75 for barn (2007).

Bajan røtter og rytmer. De berømte, karibiske rytmene er ingen myte. Selv om det kan virke noe banalt, er det faktisk vesentlig at du får med deg et show med Bajan musikk og dans mens du besøker øya. En middag kombinert med et spektakulært danseshow arrangeres på Plantation Theatre House i Christchurch. Her kan du se et karibisk show som omfatter calypso, ståltrommer, dansing og flammesluking. Du kan til og med utfordre den eksisterende limbo-dronningen hvis du tror du kan limbo bedre enn henne (det kan du sannsynligvis ikke…). Maten er en spesiell Barbados-buffet passende en dronning. Billetten dekker alle utgifter inklusive transport fra hotellet, show, mat, drikkevarer og retur til hotellet.

Beliggenhet : The Plantation Theatre, St Lawrence Main Rd, Christ Church. Telefon: +1 (1)246-428-5048.
Billettpris : 169 BDS for voksne, 78 for barn (2007).

Barbados golfklubb . Karibien er et favorittsted for golfelskere, som drar nytte av det flotte været til å spille på noen av verdens mest pittoreske golfbaner. Enhver som ønsker å spille noen få runder under sitt opphold på øye bør reise til St Lawrence Gap og Barbados Golf Club, hvor du finner en mesterskapsbane godkjent av PGA. Det er et spesielt vakkert sted å spille, med svært forseggjorte fairways og innsjøer under asurblå himmel.

Du trenger ikke å ta med dine egne køller – her er det en pro-shop hvor du kan leie utstyr i tillegg til et klubbhus, bar og restaurant. Hvis du trenger litt undervisning, kan dette ordnes på stedet eller du kan ta en del øvelser på egenhånd. Om du er nybegynner eller ekspert, her kan du tilbringe en herlig ettermiddag der du kan gjøre noe annet enn bare å ligge på stranden.

Beliggenhet : Durants, St Lawrence Gap, Christ Church. Tlf: +1 (1)246-428-8463.

Bridgetown . Barbados hovedstad Bridgetown er typisk for en karibisk bosetning; bygget rundt sin havn og marina, men fremdeles med fokus som en sjøfartsby. Bridgetown går faktisk tilbake til tiden før britene ankom. En karibisk-indisk bro som gikk over Constitution River ble oppdaget av de “første” nybyggerne, skjønt området var forlatt. Byen ble først kalt St Michael's, det samme som menigheten som hadde tilholdssted her. Etter at det ble bygget en mer solid bro, ble byen omdøpt til Bridgetown. Etablert for ca. 350 år siden er dette på mange måter den største boplassen på øya.

Byen er en blanding av moderne og klassisk arkitektur, og det er St. Michael’s Cathedral som er selve midtpunktet. Den gamle bydelen er et perfekt, velholdt eksempel på britiske kolonihus, med bygninger helt typiske for dem som ble bygget for plantasjeeiere og forskjellige administratorer som arbeidet i byen under det britiske styret. Se etter statuen av Lord Horatio Nelson som ble satt opp i 1813 på det som nå kalles National Heroes Square (etter å ha skiftet navn fra Trafalgar Square). Parlamentsbygningen som har sin forside mot torget er en av de eldste administrasjonsbygningene i hele Karibia, og ble bygget i 1693. Den er interessant nok samtidig det tredje eldste parlamentet i hele Det britiske samveldet.

Bridgetown er det sentrale stedet for natteliv og underholdning på øya. Broad Street og omkringliggende område har også det beste handle- og restaurantområdet.

Harrison's Limestone Caves. Harrison's Caves ligger i prestegjeldet Parish of St Thomas, omtrent midt på øya. Dette hulekomplekset er stoltheten til øyas National Trust. Det er guidete turer om dagen som gir omfattende informasjoner om de forskjellige stein- og krystallformasjonene som du passerer mens du stadig går mange plan nedover.
De besøkende reiser med et elektrisk tog gjennom de enorme hulene, forbi en mengde stalaktitter og stalagmitter og noen ”bunnløse” vannpytter. Turen slutter ved et vakkert fossefall helt nederst i grottene, hvor du kan spasere omkring før du igjen setter deg på toget.

Det lille besøkssenteret har en interessant utstilling av lokale steiner og mineraler, samt enkelte amerindiske kunstgjenstander som ble funnet nedgravet her og andre steder på øya.

Beliggenhet : Highway 2, St Thomas. Tlf: +1 (1)246-438-6640.
Åpent : Daglig kl 09.00 - 16.00.
Adgang : 40 BDS for voksne, 20 for barn. (2007)

Mount Gay romdestilleri . Like utenfor Bridgetown ligger besøkssenteret Mount Gay Rum, hvor du virkelig kan oppdage Barbados’ sprit. Det originale Mount Gay Distillery, i den nordlige delen av øya i St. Lucy, er verdens eldste romdestilleri og fungerer fremdeles etter mer enn tre århundrer. Guidede turer på senteret forteller historien om Barbados’ berømte rom, sammen med en visuell presentasjon om selve romtillagningsprosessen. Den er like kompleks som whisky når det gjelder de riktige mengder vann, tønner og aldring.

Etter denne presentasjonen tas gjestene med på en tur til destilleriet for å se hvordan prosessen går fra råmateriale, gjennom de enorme destillasjonsapparatene og ender som et sluttprodukt - som serveres til deg i den sentrale baren i hagen. Turen varer omtrent en halv time, men du kan bruke mye lenger tid i baren hvis du ønsker det. Betjeningen vil lage enhver type cocktail du ønsker – så lenge som den inneholder rom. Spis på verandarestauranten eller kjøp noen av de sjeldne eksemplarene av rom i Mount Gay-butikken.

Spring Garden Hwy, St Michael. Åpent: Man-fre kl. 0930-1530. Billettpris: 12 BDS for voksne. Barn under 12 år går gratis. Tlf: +1 (1)246-425-8757.

Sir Frank Hutson sukkermuseum og fabrikk. Barbados var en av de mange utpostene innen Det britiske samveldet som ble etablert på grunnlag av sukkerplantasjer. Like jord for Harrison Caves i St. James kan du høre om denne viktige delen av Barbados’ historie. Sukkermuseet ligger på gårdsplassen til Portvale Sugar Factory, og har originalmaskiner fra 1800-tallet som er bevart innen et gammelt ”sukkerkokehus”. Utstillingen viser prosessen med sukkerproduksjon slik den var for mange år siden – fra den manuelle kuttingen av rør til det endelige, raffinerte produktet.

Museet har sitt navn etter en av grunnleggerne, Sir Frank Hutson, som personlig hjalp til å lete opp og samle gjenstander som i dag er kjernen i samlingen. Særlig barna elsker å smake på noen av de enkle søtsakene som ble produsert, mens de voksne har en interessant mulighet for å se utviklingen av en av hjørnesteinsindustriene på øya - fremdeles tydelig i den moderne Portvale-fabrikken.

Beliggenhet : St. James. Telefon: +1 (1)246-432-0100.
Åpent : Mandag - lørdag kl 09.00 - 17.00.
Adgang : 15 BDS for voksne, 7,50 for barn (museum og fabrikk) eller 8 for voksne og 4 for barn (kun museum).

Sunburyplantasjen . Det er mange plantasjehus på Barbados, bygget av svært rike britiske jordeiere. Det mest overveldende eksemplet er Sunbury Plantation, en ekte herskapshus fra kolonitiden bygget i 1660.

Historien til enhver plantasje er naturlig nok synonymt med slaveri, og Sunbury var en av plantasjene som hadde det største antall slaver på hele øya. Resultatet var at dette var åstedet for en av de største oppstandene i det berømte slaveopprøret i 1816. Stemningen og karakteren ved huset i dag er typisk for et viktoriansk plantasjehus, skjønt etter en brann i 1995 kommer mange av møblene fra forskjellige tidsepoker på øya.

Huset er unikt i den forstand at alle rommene er åpne for publikum. Under omvisningen informeres det om den overdådighet og rikdom som plantasjeeierne genererte fra sine landområder - og selvsagt fra sine slaver.

Beliggenhet : St Philip. Telefon: +1 (1)246-423-6270.
Åpent : Daglig kl. 09.00 - 17.00.
Adgang : BSD 15 for voksne og BSD 7,50 for barn.

St. Peter’s viltlivreservat. Ved St. Peter's har turister mulighet for å se lokale dyr i sine naturlige omgivelser. Både truede arter og de som på kunstig måte ble introdusert av briter eller andre nybyggere.

Mange av dyrene går fritt omkring, og reservatet huser mange grønne apekatter sammen med alligatorer, flamingoer og påfugler. Se spesielt etter kjempeskilpaddene som ofte kan sees mens de snegler seg bortover stiene, og sørg for at du er der når dyrene mates kl. 15.00. Du kan følge en natursti gjennom 16 dekar med mahognyskog, og på denne måten se mange mindre dyrearter.

Beliggenhet : Farley Hill, St Peter. Telefon: +1 (1)246-422-8826.
Åpent : Daglig kl 10.00 - 17.00.
Adgang :23 BSD for voksne, 11,50 for barn (2007).

I nærheten og også verdt et besøk er Farley Hill Park som en gang var en plantasje. Ruiner etter husene som står her var en gang det flotteste herskapshuset på øya, oppført av den svært rike plantasjeeieren Sir Graham Briggs. Gjennom årene ble hundrevis av gjester, inkludert medlemmer av det britiske kongedømme, ønsket velkommen her, før huset ble ødelagt av en brann i 1950-årene. Grenade House, også på Farley Hill, er en restaurert signalstasjon. Britene brukte det for å sende meldinger rundt om på øya. Det inneholder også et lite museum med gjenstander fra kolonitiden.

Welchman Hall Gully. Over en strekning på mer enn en kilometer med vegger skjært ut av kalkstein, er Welchmann Hall Gully et område med en skogsdekket dal – et område med uberørt natur og frodig, tropisk jungel. Det er den største og dypeste av øyas mange kløfter, og det tar minst en time å gå gjennom på en av stiene som snor seg mellom trær og annen vegetasjon.

I tillegg til den gleden det er å gå gjennom en praktisk talt underjordisk jungel, kan du også se det som omtales som verdens største kalksteinspillar her. Denne er blitt til ved blandingen av stalaktitt med stalagmitt. Den finnes i en av de naturlige grottene, og setter en ekstra spiss på kløften. Se opp for apekattene når de er på sitt mest aktive, om morgenen og sent på ettermiddagen.

Det er fantastisk å vandre rundt i kløften: Om du går sammen med en guide som vil peke ut forskjellig flora og fauna, eller om du bruker National Trusts egen brosjyre, som også vil vise deg de mest interessante stedene.

Beliggenhet : Welchman Hall, St Thomas. Telefon: +1 (1)246-438-6671.
Åpent : Daglig kl 09.00 - 17.00.
Adgang : 15 BDS for voksne, 7 for barn.