Republikken Argentina er et land i Sør-Amerika, plassert mellom Andesfjellene i vest og Atlanterhavet i øst og sør. Det grenser til Paraguay og Bolivia i nord, Brasil og Uruguay i nordøst, og Chile i vest og sør. Hovedstaden heter Buenos Aires .

Argentina gjør krav på de britiske oversjøiske territoriene Falklandsøyene og Sør-Georgia og Sør-Sandwichøyene. Landet gjør også krav på 1.000.000 km² av Antarktis som overlapper deler av Chile og Storbritannias krav. Arealmessig er landet det nest største i Sør-Amerika etter Brasil, og det åttende største i verden.

Argentina kan grovt deles inn i tre områder. Den nordlige halvdelen utgjøres av fruktbare pampas. Dette området danner hovedgrunnlaget for Argentinas inntekter fra landbruket. I den sørlige delen ned til Ildlandet finner man det bølgende landskapet Patagonia. I grenseområdene i vest mot Chile finner man et stort fjellområde, hvor den høyeste fjelltoppen er Aconcagua på 6.960 m.

Viktige elver er Paraguay, Bermejo, Colorado, Uruguay samt den største elva, Paraná. De to sistnevnte elvene møtes før de renner ut i Atlanterhavet og danner Rio de la Plata.

Det argentinske klimaet er hovedsakelig temperert, med subtropiske områder i nord og subantarktisk helt i sør.

Hoveddelen av Argentinas befolkning er etterkommere av spanske og italienske innvandrere. Anslagsvis utgjør disse omlag 88 % av befolkningen. På slutten av det 19. århundre og begynnelsen av det 20. århundre kom det bølger av imigranter fra flere europeiske land. Dette innbefatter folk fra blant annet Tyskland, Frankrike, Irland og Wales. Også fra Midtøsten kom det imigranter til landet, spesielt fra Libanon og Syria. Det finnes også gruppe av innvandrere fra enkelte asiatiske land, som Japan.

Argentina er et land som ikke er så enkelt å gi en kort beskrivelse. Det har evnen til både å forbause og ergre, og det er alltid like fascinerende.

Fra den subtropiske jungelen og dampende fossefallene i Iguazu , til de tilfrossede slettene i Tierra del Fuego . At man finner alt dette innenfor ett territorenkelt land er vanskelig å fatte. Mangfoldet reflekteres også i det gåtefulle, men fargerike argentinske folket. De er selve inkarnasjonen av det energiske, latinamerikanske temperamentet – glødende patrioter med sterke minner om fortiden da landet var på randen til sammenbrudd. Denne personligheten synes å være tilstede i alle mulige aspekter – Evitas romantiske aura går side om side med den skrytende machoholdningen til gaucho-cowboyene. Siesta er fortsatt ett av dagens gjøremål, mens livet ellers skjer i et hektisk tempo.

Skjønt det kan virke litt merkelig til å begynne med, venner du deg til det etter noen dager. Hvorfor sove om natten når du kan feste og heller sove på dagtid? Ikke alt dreier seg om tango. Besøk Buenos Aires, og du vil finne en by som er i stand til å måle seg med hvilken som helst annen – både når det gjelder omfang og mangfold av underholdningstilbud.

Uansett hvor unik Buenos Aires er, sørg for at du også får sett andre deler av landet. To av verdens fremste naturlige underverker finnes i landets henholdsvis nordlige og sydlige ende: Iguazufossene i nord, større enn Niagara, og Morenoisbreen i sør, ett av verdens få voksende isområder. Mellom disse to severdighetene finnes en rikholdig blanding av historie og natur. Kolonibyer fra tiden under spansk styre har forblitt forholdsvis urørte, mens man i Andesfjellenes skygger kan finne en livsstil som går enda lenger tilbake i historien.

Argentina har sine problemer som man ikke kan ignorere, men få her lar det påvirke hvordan man ser på livet. Landet har romantiske idealer og holdninger. Her kan en unggutt fra Buenos Aires bli verdens beste fotballspiller, og en skuespillerinne kan fange nasjonens hjerte. Kom selv og bli forelsket!

Historie

Spanjolene var mer interessert i Perus rikdommer enn i Argentina. Spanskekongen lot jesuittene få store landområder i nordøst, hvor de etablerte sine misjonsstasjoner. Dette gjorde sitt til at Guaranifolket her ble blant verdens mest sofistikerte sivilisasjoner.

På samme tid var hovedstaden Buenos Aires i ferd med å bli et hovedkvarter for hardføre leiesoldater, og ble et sentrum for smugling til og fra kontinentet. Da Spania falt under fransk styre i 1806, ble havnen her okkupert av britene, men de ble straks fordrevet av den lokale hæren. Denne hæren stod på spanskekongen Ferdinands side mot franskmennene. Men det ble senere klart at argentinerne hverken var begeistret for Frankrike eller Spania. I 1816 ble landet erklært for uavhengig, og general San Martins hær krysset Andes og plyndret Lima og kastet ut kolonimaktene på begge sider av fjellet.

1800-tallet var karakterisert av en politisk kniving om makten mellom landets to politiske fraksjoner, og en kort borgerkrig fulgte i kjølvannet av Buenos Aires’ ønske om uavhengighet. Det fant også sted trefninger og grensetvister med naboland. Mest kjent er trippelalliansen hvor Argentina, Brasil og Uruguays styrker gikk mot Paraguay, som hadde gått over Argentinas landegrenser. Dette var tiden for de store kvegfarmene (estancias) på pampasene. Her levde de frihetselskende gauchoene, cowboyene som definerte den argentinske livsstilen.

Landet var nøytralt under første verdenskrig, og var inne i en av sine mest velstående perioder da den globale depresjonen satte inn på slutten av 1920- og begynnelsen av 1930-tallet. Stor arbeidsløshet førte til sosial uro, og høyreekstreme grupperinger oppstod. Selv om president Ortez klarte å holde korrupsjon på armlengdes avstand og erklærte nøytralitet i annen verdenskrig, var innflytelsen fra tyske agenter og høyreekstreme sympatisører sterk. Det var først i mars 1945, kun måneder før krigens slutt, at Argentina erklærte krig mot aksemaktene.

Etter krigen kom et nytt politisk parti til makten. Peronistas var ledet av den tidligere obersten Juan Domingo Peron, en sentral politisk figur under krigen. Han var gift med den tidligere skuespillerinnen Eva Duarte, og var utrolig populær blant befolkningen. Men han var ikke like populær som sin karismatiske og vakre kone, som folket døpte "Evita". Peron fremmet femårsplaner for økonomisk utvikling, og fikk kvittet seg med det som var av tysk innflytelse.

Perons popularitet var derimot på vei ned. Først innførte han en grunnlovsendring som skulle gi han lov til å bli gjenvalgt i 1952. Dette var samme år som hans kone døde. Samtidig som landet ble kastet inn i en emosjonell depresjon da de mistet sitt elskede ikon, ble det klart at Peron ikke var noen god økonom. Han fikk gjennom en ny femårsplan, denne skulle fokusere på landbruk fremfor industri. Men med ukontrollert vekst i bo- og levekostnader, var folket i ferd med å miste troen. I mange tilfeller bokstavelig talt: Peron innførte også reformer som minsket kirkens innflytelse.

I 1955 brøt det ut borgerkrig, da marinen og luftvåpenet forsøkte seg på et militærkupp. Hæren slo ned opprøret, men tok selv del i et kupp bare måneder senere. Peron flyktet etter bare tre dager. Fra 1960-tallet har etterfølgende presidenter fremmet gode handelsrelasjoner med omverdenen, men selv i eksil hadde Peron betydelig innflytelse. Peronistas ble igjen valgt inn med en brakseier i 1973, og Peron returnerte til Argentina etter å ha vært i eksil i Spania.

Nesten umiddelbart ble landet kastet ut i tumulter, og opprør brøt ut i Buenos Aires. Peron døde i 1975, og hans tredje kone overtok hans plass. Hennes noe inkompetente styre førte til at militæret nok en gang tok over makten, ettersom landet forfalt under voksende levekostnader og var nær økonomisk kollaps. General Videla tok raskt over kontrollen ved hjelp av maktbruk og et terrorstyre karakterisert av hyppige bortføringer. I 1982 kom general Galitieri til makten, og forente landet midlertidig ved å invadere "Malvinas" – Falklandsøyene, som var kontrollert av Storbritannia. Britene tok raskt tilbake kontrollen over øyene, og Galitieri ble erstattet av general Bignone.

Litt av den nasjonale stoltheten ble gjenopprettet i 1986 da landet vant fotball-VM i Mexico. Men økonomien var fortsatt sårbar. På 90-tallet under president Menem hadde Argentina begrenset økonomisk handlefrihet. Det klarte så vidt å forbli betalingsdyktig ved å selge unna diverse nasjonale selskaper.

Det nye millenniet har også vært problemfylt for Argentina. De klarte ikke å tilbakebetale sin gjeld på 140 milliarder dollar innen fristen i 2001, og landet ble slynget ut i en politisk, sosial og økonomisk krise. Opprørere flokket seg i Buenos Aires’ gater, og hele regjeringen trakk seg. Arbeidsledigheten steg, levekostnadene det samme. Nestor Carlos Kirchner ble valgt til president i 2003, og siden har inflasjonen holdt seg stabil og arbeidsledigheten har sunket. Argentina har fortsatt økonomiske problemer å slite med, men landet ser ut til å ha kommet seg noe.

Kultur

Mange vil fortelle deg at argentinsk kultur er summen av en sterk og variert europeisk innflytelse. Hvis dette er sant, har det sannelig blitt til mye mer enn bare summen av den enkelte komponent.

Med sin standhaftige katolske tro og holdning til livet kan det minne om enkelte europeiske land, men få setter like stor pris på siestaen som argentinerne.

Argentinerne er håpløse romantikere. Det er få land i verden som kan vise til en liknende historie. Her forelsket man seg i kona til sin egen president, og forble det selv da nasjonen begynte å falle sammen under hans lederskap.

Den andre grenseoverskridende lidenskapen i landet er fotball. For mange går idretten foran religion – eller fotballen blir religion. Den største eksponenten for fotball summerer opp landet bedre enn noen; Maradona, en gutt fra Buenos Aires’ gater, er kanskje den fremste fotballspilleren verden noen gang har sett. På 80-tallet gjorde han fotball til en kunstform, og selv i dag er han en av de mest populære innbyggerne i landet. Skjønt de beste kan også ha sine skyggesider. Maradona jukset og klaget ofte, og på tampen av karrieren ble han tatt for dopingbruk. Men dette betyr ikke så mye for det argentinske folket. De setter skjønnhet foran alt annet, og kan tilgi det meste hvis personen har karisma og sjarm. Maradonas overtredelser var i så måte bare små frekkheter som fulgte i kjølvannet av hans usedvanlige talent.

Argentinsk kultur er ekstremt maskulin. Personifiseringen er gaucho-cowboyen, med kniven i det tykke beltet. Det som kan bli sett på som støtende i mange land, er her kun gutteaktige påfunn. Men det er på sett og vis også et matriarkalsk samfunn, hvor den eldste kvinnen i familien har stor innflytelse.

Verdt å få med seg:

Med sine raffinerte renessansebyer, naturlig vakre landsbyer og nydelige fjellandskaper er Argentina en drømmedestinasjon for mange. Landets beste attraksjoner gir deg gode muligheter for å oppleve argentinsk kultur, gå på sightseeing og drive med vinteridretter.

Buenos Aires. Den argentinske hovedstaden fremstår som både tradisjonell og innovativ på samme tid. Buenos Aires er en sprudlende by med om lag ni millioner innbyggere, og defineres enklest ved hjelp av sine nabolag: Recoleta med sin verdenskjente kirkegård, Palermo Hollywood med designerbarer og kjøkken fra alle kanter av verden, eller San Telmo hvor besøkende kan kjøpe antikviteter på markeder omgitt av gamle bygninger i kolonistil. En har også elegante Puerto Madero og La Boca hvor de første genovesiske immigrantene slo seg ned i røde, blå og gule hus langs gaten Caminito.

Buenos Aires er kjent for sine mange flotte fotballstadioner, samt tangomusikk og dans - den tradisjonelle Café Tortoni er det beste stedet for å oppleve dette. Byen har et rikt utvalg av kulturinstitusjoner, blant dem det nyåpnede latinamerikanske kunstmuseet, MALBA , som du bør få med deg. Byen huser ikke bare regjeringen og presidenten, den er også Argentinas kulturelle hovedstad. Ingen turist bør forlate byen uten å ha besøkt Palermoparken og Plaza de Mayo , omgitt av viktige symbolske bygninger som Cabildo (rådhuset), katedralen og Casa Rosada , regjeringens tilholdssted.

Se forøvrig egen byguide for Buenos Aires .

Cordoba er Argentinas nest største by, og mindre hektisk enn hovedstaden lenger sørøst. Byen ligger i hjertet av landets vidstrakte nordlige region, og var i tidligere tider en sterk rival til Buenos Aires som administrativt og politisk senter.

På 1600-tallet var Cordoba utvilsomt den viktigste av de to, og arkitekturen som har overlevd fra den tiden, bærer tydelige bevis på byens rikdom og innflytelse. Kolonibygningene i gamlebyen er de best bevarte i hele Argentina, og har blitt tatt vare på selv om Cordobas politiske betydning har minket. Blant høydepunktene har vi katedralen, bygget i 1574, Cabildo, rådhuset bygget i 1588, samt Argentinas eldste universitet.

I tillegg til en fascinerende historie har Cordoba flere kulturelle institusjoner som er blant landets fremste. Mest kjent av disse er Museo Histórico Provincial Marqués de Sobremonte , hvis 26 rom inneholder samlinger av gjenstander fra hele regionen – både fra kolonitiden og senere år. Byen er også et sentrum for ulike typer kunst - San Martinteateret er Argentinas eldste, oppført i 1891. Fortsatt fremføres det teaterstykker, dans og konserter her.

Feriesteder ved Atlanterhavskysten. Det er kanskje ikke det første man forbinder med Argentina, men landet tilbyr gode muligheter for strandferie. Her er det flere tusen kilometer kystlinje og badesteder i verdensklasse.

Byen Mar del Plata i Buenos Airesprovinsen er den mest populære badebyen i Argentina. Det ligger sør for hovedstaden, og er bare en av mange i en serie badesteder langs store deler av kysten. Selve byen er trivelig nok, og landskapet varierer mellom vakre strender og et fantastisk kystlandskap som for eksempel klippene ved Barranca de los Lobos . Fyrtårnet Punta Mogotes fra 1800-tallet er et ikon, og synlig på flere kilometers avstand.

Andre badesteder å velge mellom er Mar de Ajo, Miramar, San Bernardo, Santa Clara del Marog Santa Teresita . Det er best tiden å besøke disse stedene er sommermånedene mellom november og februar.

Pampaen . Vest for Buenos Aires finner vi pampaen, et enormt sletteområde som dekker provinsene Cordoba, Santa Fe og Buenos Aires. Slettene er nærmest uvirkelig store. Dette er hjemstedet til gauchoene, de legendariske, argentinske cowboyene som personifiserer machokulturen i landet.

Dette området rommer flere attraksjoner. En av de beste måtene å oppleve pampaen på, er å overnatte på ett av de mange gårdsbrukene her. Her avles det fortsatt opp kveg på tradisjonelt vis. Turister inviteres til å forsøke livet som cowboy med grilling på gauchovis og tradisjonelle aktiviteter som hesteridning, jakt og fiske.

I andre deler av pampaen finner du innsjøer med store populasjoner av den rosa flamingoen. I nasjonalparken Liahué Calel kan man oppleve flere av de lokale dyreartene, blant annet pumaen. Blant andre interessante steder finner vi pilgrimsbyen Lújan , med dens strålende basilika som huser en liten statue av jomfru Maria: Her skal flere mirakler ha funnet sted opp gjennom årene. Lenger nord ligger byen Rosario , med arkitektur fra kolonitiden.

Iguazufossene hører utvilsomt til blant verdens fremste naturundre. Iguazuelven er omgitt av tett jungel med en utrolig variert flora og fauna. Elven deles opp i 275 separate stryk, og fossefallene strekker seg totalt over mer enn 3 kilometer. På det meste faller vannet mer enn 80 meter rett ned. Tusener av liter fosser ned hvert sekund, og kan høres på lang avstand – lenge før du kan se det med egne øyne. I det vannet når bunnen står spruten opp, og sollyset danner tallrike regnbuer.

Fossefallet utgjør grensen mellom tre land; Argentina, Brasil og Paraguay. Omkring ligger Iguazu nasjonalpark. Omgivelsene er nesten en like stor turistfelle som selve fossefallene. Du kan bade i elvens varme vann, eller bare se på det store antallet fisk, insekter og andre dyr som har gjort dette unike økosystemet til sitt tilholdssted. Flere truede dyrearter hører hjemme her, men du skal ha en del flaks for å få øye på de mer sjeldne dyrene, som for eksempel jaguaren eller kjempeoteren.

Jesuittordenen og Guaranifolket . I den nordøstlige Misioneregionen, like sør for Iguazufossene, finner vi en av de mest interessante delene av Sør-Amerika. Området her (og litt av Paraguay og Brasil) var tilholdssted forl den mest avanserte sivilisasjonen på 1600-tallet – jesuittordenen. 30 byer (reducciones) ble etablert av jesuittmisjonærer mellom omlag år 1600 og år 1800. Med spanskekongens tillatelse gikk de i gang med å konvertere det innfødte guaranifolket til sin religion.

Selv om samfunnet ble dannet i religionens navn, ble det kanskje det mest avanserte og opplyste i sin tid. Misjonærene beskyttet guaranifolket fra europeiske slavehandlere, lærte dem å lese og skrive samt praktiserte en slags tidlig form for kommunisme – som faktisk fungerte bra. Jesuittene fokuserte også på guaranifolkets evner og tradisjoner og etablerte en økonomi basert på tradisjonelt kunst og håndverksarbeid.

Alle byene, reducciones, ble bygget etter samme modell, med kirke, sykehus, offentlige bygninger og hus omkring et stort torg. Restene etter byene, som kan sees i dag, viser hvor sofistikerte disse bosettingene var. Mange av dem hadde opp mot 20.000 innbyggere, i dag teller guaranifolket bare det dobbelte av dette. Ruinene etter San Ignacio Mini og Santa Ana er de beste stedene å utforske dette historiske området, begge stedene står på UNESCOs verdensarvliste.

Salta og “Toget til skyene”. Selv om det i teorien hører til Andesplatået (se under) fortjener Salta å få sin egen omtale. Dette er en av de best bevarte kolonibyene i hele Argentina, og er av stor historisk interesse. Den spanskinspirerte arkitekturen er best synlig i sentrum, i området hvor katedralen og rådhuset ligger. Sistnevnte bygning har flere museer blant annet Det nordlige historiemuseum og Kolonimuseet, der du kan lære mer om historien til denne noe isolerte, men vakre byen.

Salta er mest kjent for toget som går fra byen og opp til punaen – et fjellandskap typisk for Andesfjellene. Det er ikke uten grunn at toget blir kalt ” El Tren a las Nubes ” – ”Toget til skyene”. Dette er en av verdens mest spektakulære togreiser. Ruten krysser over viadukten La Polvorilla, mer enn 4.000 meter over havet. Byen San Antonio de los Cobres er siste stopp før viadukten, og gir en skikkelig smakebit av livet på høyslettene.

Nordvestlige Andesplatået. Det nordvestlige området som ligger i “skyggen” av Andesfjellene er Argentinas historiske hjerte, og har noen fascinerende steder som ikke svømmer over av turister. Naturen her er vakker, og i Juju-provinsen ligger nasjonalparken Calilegua hvor man kan oppleve høyslettens lokale flora og fauna. Jujuys hovedstad San Salvador de Jujuy er en interessant by, med flere museer som sporer byens historie tilbake gjennom århundrene. Nord for byen vil du finne restene etter stammelandsbyer som eksisterte lenge før conquistadorene satte sine føtter på kontinentet.

Santiago del Estero er hovedstad i Esteroprovinsen, og er Argentinas eldste by. Estero er kjent for sine kurbad, og mange kommer hit for å bade i de varme kildene i byer som Rio Hondo . Ta turen til regionen La Rioja for å se på druedyrking og naturattraksjonen Talampaya, en diger kløft. Du finner mye annet interessant rundt om i regionen, fra aktiviteter og attraksjoner i fjellene til ruiner etter gamle festninger.

Mendoza og de vestlige områdene. Mendozaprovinsen og byen med samme navn er Argentinas fremste region for produksjon av vin. I skyggene av Andesfjellene og Sør-Amerikas høyeste topp Aconcagua, har menneskeskapte vanningskanaler omgjort de tørre slettene til en jordbruksoase.

Selve byen Mendoza ligger i midten av et stort vanningsanlegg. Byen er livlig, er nesten 500 år gammel og kjennetegnes spesielt av de store vingårdene som omgir den. Dette er sentrum i Argentinas vinproduksjon og mange av vingårdene tilbyr både omvisninger og smaksprøver.

Skisport er områdets andre store trekkplaster. De beste anleggene finner du sør i Andes. Skisentre som Las Leñas og Los Penitentes tiltrekker seg vintersportsentusiaster fra hele verden.

Patagonia . Det er få steder på jord som kan måle seg med Patagonia når det gjelder naturlig skjønnhet. Landskapet kan ta pusten fra de fleste, med eldgamle skoger, blågrønne innsjøer og enorme isbreer.

Det beste regionen har å tilby er utvilsomt nasjonalparken Los Glaciares , som forøvrig står på UNESCOs verdensarvliste. Den ligger i Santa Cruz-provinsen og har isbreen Moreno som naturlig midtpunkt. Dette er et av få steder hvor man kan se isbreer som ”kalver”, idet deler av isbreen detter ut i Lago Argentino. Denne sydlige tuppen av Andesfjellenes ryggmarg er et utrolig goldt sted, med granittfjell og lite vegetasjon. Det er en villmark som fascinerer mange.

Bariloche ligger mellom slettene i Patagonia og Andesfjellene. Byen er en populær vinterdestinasjon; fjellene i nærområdet tilbyr kontinentets kanskje beste skitraseer. Men også om sommeren kommer mange hit, for å klatre og gå turer i de høye fjellene. Patagonias kyst er like fascinerende som innlandet: Ved halvøya Valdes som går ut i Sør-Atlanteren kan du se sørlige retthvaler under avlsesongen (mai - desember). Lenger sør ved Punta Tombo finner du verdens største koloni av Magellanpingviner.

Tierra del Fuego. Hvis det er få steder på jord som Patagonia, er det ingen som er som Tierra del Fuego. Denne tuppen av kontinentet er delt mellom Argentina og Chile, og en kan vanskelig forestille seg et mindre gjestmildt landskap. Dette ”ildlandskapet” kjennetegnes av hyppig vulkansk aktivitet, i tillegg har flere jordskjelv vært med på å prege utformingen.

På den argentinske delen av regionen vil du finne den sørligste byen på jord; Ushuaia . Herfra starter mange Antarktis-ekspedisjoner. Blant attraksjonene her finner vi bl.a. Museo del Fin del Mundo – ”Museet ved verdens ende”. Her lærer du om hvordan folk i århundrer har klart å overleve i disse delene av verden.

Nasjonalparken Tierra del Fuego er en fascinerende region med røff kystlinje, høye topper og isbreer. Den beste måten å komme seg hit på er med tog, kalt ”toget ved verdens ende”. Et damplokomotiv kjører fra en stasjon like vest for Ushuaia og inn til parken.

Kilde: Wikipedia med flere