Tunisia (Arabisk: تونس, Berbisk språk: ), eller den Tunisiske Republikk, er en arabisk stat, og Afrikas nordligste land. Landet grenser til Algerie i vest og til Libya i sydøst. De sydlige områdene av Tunisia (ca førti prosent) er en del av ørkenen Sahara. I nord og nordøst har landet en 1300 kilometer lang kystlinje mot Middelhavet. Store deler av arealet som ikke er ørken er svært fruktbar jord. Hovedstaden er Tunis og ligger ved kysten i nordøst.

Historie . Det tidligste folket vi kjenner til i Tunisia er berbere. Fra omtrentlig det 10. århundre f.Kr. ble kysten bosatt av fønikere som i det 8. århundre f.Kr. grunnla den selvstendige bystaten Karthago. Etter en rekke kriger mot Hellas i det 6. århundre f.Kr. blomstret Karthago og ble den dominerende sivilisasjonen rundt Middelhavet.
I 146 f.Kr. ble Karthago tatt av Roma i den tredje punerkrig og ødelagt. Resten av Karthagos territorier ble annektert av Roma og grunnlagt som den romerske provinsen Afrika. Senere ble byen gjenoppbygd og vokste seg større enn den noengang hadde vært.
I det 5. århundre ble landet invadert av Vandalene men kom i det 6. århundre under bysantinsk styre. I det 6. århundre ble Tunisia erobret av arabere som gjorde områdene muslimske og grunnla byen Kairouan. Kun avbrutt av perioder hvor berbere gjorde opprør var landet under muslimske dynastier. I siste halvdel av 1500-tallet erobret Spania mange av kystbyene, men disse ble senere gjenerobret av Det osmanske riket. Under tyrkiske guvernører hadde landet praktisk talt selvstyre.
Frankrike tok kontroll over Tunisia i 1880 som formelt ble et fransk protektorat 12. mai 1881 frem til de oppnådde selvstendighet 20. mars 1956.