Republikken Mauritius er en øynasjon i det sørvestlige del av Det indiske hav, omkring 900 km øst for Madagaskar. I tillegg til hovedøya Mauritius tilhører også St. Brandonøyene, Rodrigues og Agalegaøyene republikken Mauritius. Mauritius er sammen med Réunion og Seychellene en del av Maskarenene. Hovedstaden er Port Louis. Mauritius er et utmerket reisemål for sol og badeferie, men også for dem som ønsker mer aktivitet med havfiske, snorkling og dykking eller ønsker å spille golf.

Øya har vært kjent av araberne siden 900-tallet, portugiserne kom som første europeere til øya i 1505. Nederlenderne koloniserte øya i 1638, og de kalte opp øya etter prins Maurice av Nassau. Nederlenderne dro fra øya noen tiår senere. På 1700-tallet var øya under fransk kontroll. I 1810 ble øya britisk, og britene beholdt kontrollen fram til uavhengigheten i 1968. Mauritius har siden uavhengigheten vært et stabilt demokrati, og er i dag blant Afrikas rikeste land.

Engelsk er offisielt språk , mens fransk er mye mer i bruk. Engelsk er mest i bruk innen administrasjon og utdanning, og er et språk som sjelden høres. De fleste avisene og innen kulturliv brukes mest fransk. Butikkskilt er også gjerne på fransk. En turist kommer mye lengre med fransk enn med engelsk. Det språket man hører på gata, er imidlertid créole, som er et kreolspråk basert på fransk. Enkelt sagt er dette en forenklet utgave av fransk, ispedd ord fra andre språk som bhojpuri, gassisk, engelsk osv. Créole har ingen offisiell status, men brukes nå av nesten alle, enten som hjemmespråk eller i kommunikasjon med andre etniske grupper. Indiske språk er på vikende front, men brukes ennå av middelaldrende og eldre innen den dominerende indiskspråklige gruppen.

Fra uavhengigheten i 1968 har landet utviklet seg fra en fattig landbruksøkonomi med fokus på eksport av sukker, til en mer diversifisert økonomi med vekst innen industri, finans og turisme. Den tidligere dominerende sukkerindustrien står nå for rundt 25 % av eksportinntektene. Landet har et bruttonasjonalprodukt på $16,8 milliarder (2005). Regnet som per capita gjør dette Mauritius til det nest rikeste landet i Afrika.

Da Mark Twain sa at “Mauritius ble skapt først, deretter himmelen” var han ikke langt fra sannheten. Øya ligger i Det indiske hav, og har herlig tropisk vann, vakre strender og frodige skoger. Disse naturlige kvalitetene gjør sitt til at turistene kommer hit fra alle deler av verden – fra øyhoppere til nygifte.

Øyas historie er mangfoldig. For arabiske seilere så langt tilbake som det 10. århundret var den kjent som Dina Arabi. I 1505 kom portugiserne til Mauritius, og senere har hollendere, franskmenn og briter hersket over øya – og alle tilførte noe av sin egen kultur til samfunnet og innbyggerne her. Etter å ha blitt uavhengig i 1968, gikk Mauritius gjennom en fase med sterk økonomisk vekst og utvikling. Port Louis er med sine om lag 1,2 millioner innbyggere øyas største by. For den besøkende er det mer enn nok å se her. Byens kolonifortid er blant annet synlig gjennom dens arkitektur.

Mauritius’ sjarm kommer i stor grad fra sin rike kulturarv. Innbyggerne kommer fra Afrika, India, Kina og ymse europeiske land, og alle fungerer sammen – ”Enhet gjennom ulikhet” som de sier. Et fint eksempel på øyas karakter er den populære, hoftevrikkende dansen Sega. Den ble opprinnelig brakt hit med afrikanske slaver, men nå er den et slags symbol på den nasjonale identiteten. Øya har også sine særegne sider. Mauritius var tilholdssted for den nå utdødde dodofuglen. De eventyrlystne kan glede seg over skipsvrak som daterer tilbake til 1600-tallet.

Mauritius med sitt kreolske kjøkken er virkelig i stand til å imponere de flestes smaksløkene. Du kan forsøke deg på haifinne, knaske på litt biryani (indisk rett), få stekte nudler og avslutte det hele med nasjonalretten dholl puri og roti – brødtyper servert med forskjellig tilbehør. Gastronomer som foretrekker europeisk mat får også sitt: Daube (form for lapskaus) og coq au vin er noen av de franske rettene som serveres her. Dersom det ikke er nok kan du få krydrede retter som garantert pirrer smaksløkene. Chilielskere bør merke seg det mauritanske uttrykket ”En god karrirett bør brenne to ganger: Når man spiser den og dagen etter”.

Historie

Portugiserne oppdaget Mauritius på 1500-tallet, men de koloniserte aldri øya. Merkelig nok ble øya oppdaget under en syklon. Portugisiske skip var tvungne til å skifte kurs, og så tilfeldigvis en gruppe med øyer. En av øyene ble oppkalt etter ett av skipene – ”Cirne” – senere ble den kjent som Mauritius.

I 1654 opprettet Det Hollandske Ostindiske Selskap den første bosettingen på øya. Som en høflig gest overfor kongehuset ble den oppkalt etter den hollandske prinsen Mauritius Van Nassau. Det Hollandske Ostindiske Selskap fant øya å være lite gjestfri, og en rekke hollandske guvernører hadde problemer med å venne seg til klimaet med sykloner, tørke og pestangrep. Abraham Mauber Van de Velde var navnet på den siste av dem. I 1712 var alle hollenderne reist bort. Skjønt den hollandske tilstedeværelsen ikke hadde vært alt for suksessfull hadde de introdusert sukkerrør, som skulle bli øyas økonomiske livline i de følgende årene.

Franskmennene kom til øya i 1715, og forandret navnet til “Isle de France”. Under det franske styret begynte man å ta i bruk øya som koloni. Den anerkjente franske guvernøren Mahé de La Bourdounais etablerte Port Louis som marinebase, og fikk bygget Chateau de Mon Plasir og Line Barracks. Under Napoleonskrigene var dette et strategisk område, hvor franske skip kunne angripe britiske handelsskip. Skjønt dette skulle bli kortvarig, grunnet fremveksten av britisk imperialisme. I 1810 sikret britene seg en viktig sjøseier ved Vieux Grand Port, og sammen med Paris-traktaten i 1814 innebar den at det franske styret var slutt og at britene tok over. I 1835 ble slaveriet avskaffet, noe som førte til at mange indiske arbeidere kom hit for å jobbe med dyrkingen av sukkerrør.

Fra slutten av 1800-tallet ble flere av øybeboerne engasjert politisk, og i 1936 ble Mauritian Labour Party stiftet. Opprinnelig hadde det fokus på å beskytte arbeidernes interesser, men det ble med tiden viktig for de som ønsket seg selvstendighet fra britisk styre. Skjønt Mauritius har støttet seg på produksjonen av sukkerrør i mesteparten av sin historie, har man i dag tre hovedfokus når det gjelder økonomien: Sukker, tekstiler og turisme.

Kultur

En av mange selvmotsigende sidene ved Mauritius er at denne tidligere britiske kolonien, med alle sine engelske veiskilt og venstrekjøring, i de fleste henseender er veldig frankofil. Aviser og andre medier er på fransk. Butikkansatte, buss- og taxisjåfører vil første snakke til deg på fransk. Dette er delvis et resultat av det lokale kreolske språket, som ble utviklet på en tid da franskmennene var koloniherrer på øya. I dag har språket et rikt vokabular, som reflekterer det sammensatte opphavet til innbyggerne her. Her er ord fra tamilsk, madagassisk, kinesisk og engelsk – som for eksempel ”fair play” og ”goal” – alle deler av mauritaniernes rike etniske og lingvistiske arv.

I dag har størsteparten av befolkningen indiske røtter – mange er etterkommere av arbeidere i sukkerrørsindustrien. Kinesisk, fransk og afro-kreolske minoriteter påvirker øyas komplekse kulturelle karakter. Den kreolske befolkningen har hatt stor innvirkning på mauritanske sang- og dansetradisjoner: Segamusikken er rask og optimistisk, og populær blant lokale på bl.a. familiesamlinger. Men danseforestillingene som blir satt opp i hoteller og barer likner lite på den som utføres av vanlige øybeboere i dag. Den forholdsvis lille andelen kinesere spiller en viktig rolle i handels- og restaurantbransjen. Deres fargerike pagoder er et muntert høydepunkt på rundturen i hovedstaden, hvor de opprinnelig slo seg ned i et stort antall.

Mauritius’ asiatiske tradisjoner har her blitt koblet sammen med en viss grad av vestliggjøring. Noe som gjør det til en trivelig og forholdsvis sikker feriedestinasjon for unge europeere. Kvinnelige tilreisende bør være oppmerksom på at de kan fremkalle mye interesse og oppmerksomhet hos de som bor her. Noe som kan føre til demonstrasjoner av ”seksuell aggresjon”, hvis de velger å ta av klær på stranden eller gå alene utendørs når mørket faller på. Turister vil generelt sett oppleve at øybeboerne er veldig vennlige, men enslige besøkende på utkikk etter romanse bør være oppmerksom på at de kan bli sett på som en ”inngangsbillett” til et liv i det rike vesten. Rodrigues er en mer typisk kreolsk øy, hvor livet går i bedagelig tempo.

Verdt å få med seg:

Mauritius har mye vakker natur å by på. Utvalget av strender er stort. I tillegg kan man plusse på gammel arkitektur og livlige byer, noe som gjør sitt til at det er mer enn nok å se og gjøre her.

Pamplemousses botaniske hage. Dette er en av de eldste og mest kjente hagene fra kolonitiden, og ble opprettet på starten av 1700-tallet. Pamplemousses ble først brukt for å dyrke krydder, på en tid da franskmennene forsøkte å konkurrere med hollenderne i handelen med dyre varer som muskatnøtt og pepper. Det er verdt å betale for en guidet omvisning blant plantene.

Dammen med enorme vannliljer og den store inngjerdingen for skilpadder er blant høydepunktene her. Slottet Mon Plaisir i den botaniske hagen er oppført i engelsk stil.

Sett av litt tid til å gå over veien og besøke noen ærverdige 1700-talls bygninger, bl.a. den eldste kirken på øya.
Royal Road, Pamplemousses. Tlf: +230 243-3531.

Nordkysten og øyene. Den nordlige kysten av Mauritius er den mest utviklede. De nærliggende feriestedene Grand Baie og Péreybère er et godt valg, også for reisende med ikke alt for store reisebudsjetter når det gjelder innkvartering og restaurantbesøk. Herfra kan man begi seg ut på dagsturer til mange småøyer.

Ile Plate tjente en gang i tiden som karanteneområde. Ruinene etter bygningene og et noe forfallent fyrhus kan besøkes. Lekker grillmat gjøres i stand for de som blir med på dagstur hit, men det beste med stedet er det friske sjøvannet rundt øya.

Ilôt Gabriel kan bare besøkes med spesiell tillatelse, fordi det er hjem til flere unike øgletyper og en sjelden boaslange.

Port Louis er hovedstad på Mauritius, men har aldri helt kommet seg etter epidemiene som herjet på 1800-tallet. Den gang flyktet de mer velstående til innlandet av øya, og har i stor grad blitt boende der siden.

Delvis som et resultat av dette er Port Louis forholdsvis rolig på kveldstid. For noen år siden, ble det bygget et shoppingsenter ved strandpromenaden: Butikkene er en turistmagnet på dagtid, med restauranter, barer og kinoer, og skaper litt liv på kvelden. Herfra kan man ta en båttur rundt havneområdet. Dette er et av de enkleste og sikreste stedene å parkere bilen og ta en spasertur rundt i Chinatown og de vakre delene av Port Louis.

Domaine les Pailles. Sukkerindustrien var i sin tid essensiell for befolkningen, og er fortsatt viktig for økonomien. Ved Domaine Les Pailles kan man besøke en nøyaktig kopi av en sukkermølle fra 1700-tallet, samt et godt, gammeldags rombrenneri.

Overraskende nok er dette en grønn oase i Port Louis’ industrielle forstad. Barna vil sette pris på et besøk på mini-jernbanen, eller plaske litt rundt i det store bassenget like ved pizzarestauranten Dolce Vita.

Fine franske (“Clos Saint Louis”), kinesiske (“Fo Xiao”) og indiske (“Indra”) restauranter er å finne her, samt et kasino for de voksne.
Les Guibies, Pailles. Tlf: +230 286-4225.

Eureka . Noen vakre eksempler på gamle plantasjehus – hjem til eierne av sukkerplantasjene – har blitt omgjort til museer og restauranter.
I det nydelige residensdistriktet Moka finner vi Eureka, det eneste plantasjehuset på Mauritius som har blitt fullstendig restaurert. Her er det møbler som stammer fra Det Ostindiske Selskap, slavekjøkken og trivelige hageområder.

Hvis man spiser lunsj eller tar en kopp te på verandaen, får man oppleve litt av den gode, gamle gjestfriheten som preger området. En spasertur til det nærliggende fossefallet kan og anbefales.

Beliggenhet : La Maison Créole Euréka, Moka. Telefon: +230 433-8477.
Åpent: Mandag - lørdag kl 09.00 - 17.00, søndag kl 09.00 - 15.30.

The Mountain Route; Grand Bassin og Chamarel . Det mest spektakulære landskapet på Mauritius er utvilsomt langs veiene opp til Grand Bassin og Chamarel midt på øya, og ned gjennom nasjonalparken på sørkysten. Førstnevnte rute er sted for en årlig, hinduistisk pilgrimsreise og har mange templer langs veien.

Tidligere ble det sagt at kjempestore åler lå og lurte i dypet av Grand Bassin. I dag er det meste av mystikken konsentrert rundt hvordan de hinduistiske pilgrimsreisene oppstod. En legende sier at området er knyttet sammen med den hellige elven Ganges gjennom underjordiske passasjer.

Chamarel er mest kjent for det mangefargede jordsmonnet som finnes i området her, takket være tidligere vulkansk aktivitet. Det anbefales å legge inn en lunsjstopp på en av restaurantene med panoramautsikt langs med veien.

Nasjonalparken Black River Gorges. Mauritius har mange ”grønne” opplevelser å tilby til naturelskende besøkende. De som ønsker å utforske restene etter skogen som en gang dekket hele øya, må ta turen til Macchabe Forest. Den ligger i nasjonalparken Black River Gorges.

Her kan man se sort ibenholt, som var det som først brakte hollenderne til Mauritius. Lokale tresorter som bois natte og bois de fer kan også sees. Er man heldig kan man få øye på den sky, rosa duen eller en sjelden, kestrel, en type falk.

I denne regionen finner du noe av det mest dramatiske landskapet Mauritius har å by på, med fossefall, raviner og ville rådyr.

Mahebourg og Vieux Grand Port. Det sørøstlige hjørnet av Mauritius er bemerkelsesverdi, fordi det var her de første bosettingene på øya fant sted. Herfra tok hollandske sjøfolk med seg informasjonen om den unike dodofuglen.

I dag stilles funn fra arkeologiske utgravninger ut på et lite museum ved Vieux Grand Port, og restene av det originale hollandske fortet kan besøkes. De svingete bakgatene i nabobyen Mahebourg, fulle av forvitrede hus fra kolonitiden, er verdt et besøk.

Chateau de Robillard i Mahebourg inneholder et lite museum med gjenstander fra tidligere sjøslag samt et antall interessante historiske utstillinger.

Grand Port bukten. Grand Port har sin plass i historien som stedet for den eneste franske seieren over britene i løpet av Napoleonskrigen. Bukten er praktfull, tett besatt med mange små øyer som hver har sin egen distinkte arv og historie. Ile aux Fouquets har et velholdt fyr, mens Ile de la Passe er dekket av forsvarsverk: Garnisoner bemannet fortet gjennom mesteparten av det 18. og 19. århundret.

Ile aux Aigrettes er nylig blitt åpnet for mindre grupper med guiding av eksperter. Dette er ett av få områder av den originale lavlandsskogen som har overlevd, og hvor dodofuglen engang hørte hjemme.

Kjempeskilpaddene som en gang ruslet rundt på fastlandet kommer nå fra Aldabra – den eneste øya i Det indiske hav hvor de fremdeles ikke er helt utryddet. Noen få har Ile aux Aigrettes til fri disposisjon.

Rodrigues . Republikken Mauritius består av to separate øyer. Ironisk nok ligger Rodrigues lenger unna sin tvillingøy enn den franske øya Reunion. Turer til Rodrigues kan kun gjøres med fly fra Mauritius eller med båt, noe som har hjulpet til å bevare øybeboernes enkle livsstil.

Port Mathurin på Rodrigues er en av få større byer i verden hvor fjærkre fremdeles har helt uhindret adgang til hovedveiene. Dette er det ultimate tilfluktsstedet med et par nydelige strender og to gode hoteller, men mest av alt – ingen stress, ingen trafikk og ingen køer.

Tlf: +230 208-6397 eller +230 210-1545.